I et demokrati skal folket velge sitt statsoverhode. Slik er det ikke i Kongeriket Norge.

Torsdag stemteStortinget igjen nei til å gjøre Norge til en republikk. Forslaget falt. Det fikk kun 26 stemmer, fra SV, enkelte representanter fra Arbeiderpartiet og Venstre, og én Høyre-representant. Et flertall av landets folkevalgte klarte ikke å føre en prinsipiell diskusjon om betydningen av folkestyre.

Argumentene for republikk er åpenbare og prinsipielle: Offentlige posisjoner skal ikke gå i arv. Statsoverhodet skal ha legitimitet gjennom demokratiske valg.

Men under torsdagens debatt ble også flere av de andre problematiske sidene ved dagens grunnlov trukket frem.

  • Kronikk: Slik vant kongeparet kjærligheten og hele kongeriket. «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion», står det i paragraf fire. Det er en grunnlovfesting av at én person ikke skal ha den menneskeretten alle andre nyter godt av i landet, nemlig religionsfrihet.

«Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages», står det i paragraf fem. At én person skal stå over loven til enhver tid, er altså grunnlovsfestet i Norge. Paragrafen er altså i strid med helt grunnleggende rettsstatlige prinsipper.

«En til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse må ikke gifte seg uten kongens tillatelse», står det i paragraf 36. Den fastslår altså at én person ikke skal ha den retten alle andre i landet har, nemlig mulighet til å gifte seg med den man ønsker.

At et land tuftet på demokrati og likeverd holder seg med slike paragrafer, burde være et åpenbart paradoks.

  • Frode Bjerkestrand: Republikanerens skål. Hvis det er én arena hvor prinsipper bør veie tyngre enn andre hensyn, må det være nettopp i en grunnlovsdebatt om styreform. Likevel holdt stortingsflertallet seg til en veik argumentasjon:

«Det fungerer jo fint, og så lenge kongefamilien har folkets støtte, bør de få fortsette». Argumentasjonen er pragmatisk og emosjonell, ikke prinsipiell.

Underforstått: Når folket ikke lenger liker Kongen, kan vi bli prinsipielle. Det vil være en trist avskjed for en flere hundre år lang tradisjon dersom monarkiet avskaffes i et opprør mot personene i kongefamilien istedenfor av prinsipielle årsaker.

Kongen fortjener å gå av i verdighet, ikke i skam.

Stortingsrepresentantene er vanlige mennesker med samme retter og plikter som alle andre.De vedtar lover og budsjett med en demokratisk legitimitet.

Torsdag kunne flertallet av stortingsrepresentantene ha sagt: «De rettighetene vi har, skal også statsoverhodet ha. De pliktene vi har, skal også statsoverhodet ha. Den demokratiske legitimiteten vi har, skal også statsoverhodet ha».

I stedet henvendte flertallet seg til stortingspresidenten, landets øverste folkevalgte, og sa i klartekst: «Én person skal stå over deg i rang. Hvem det er, skal ikke avgjøres ved valg, men ved fødsel».