Myter og sannhet om tigging

Politiets og regjeringens fremstilling av rumenske tiggere nører opp under fordommer.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Mange har svært negative oppfatninger om rumenske tiggere i Norge: De blir utnyttet av menneskesmuglere, de er en del av kriminelle nettverk, og de er egentlig ikke fattige. Disse mytene blir avlivet i en fersk forskningsrapport fra Fafo, «When poverty meets affluence: Migrants from Romania on the streets of the Scandinavian capitals».

Rapporten er basert på intervjuer med mer enn 1200 rumenske gatearbeidere i Oslo, København og Stockholm, og konkluderer med at rumenerne ikke styres av bakmenn, det er lite overlapp mellom de som tigger og de som begår vinningskriminalitet, og tiggerne er stort sett fattige mennesker, som tjener svært lite på tiggingen.

Denne forskningen slår altså bena vekk under argumentene for et forbud mot tigging. Den viser også at man skal være forsiktig med ukritisk å svelge politiets påstander om en generell sammenheng mellom tigging og kriminalitet.

Argumentet for å innføre et forbud mot tigging, er at tiggere fører med seg kriminalitet. Både fordi de blir utnyttet av mafialiknende nettverk, og at rumenerne bruker tigging som skalkeskjul, mens de egentlig er i landet for å drive vinningskriminalitet.

Rapporten avviser at tiggerne er kontrollert av kriminelle nettverk. Derimot er de organisert i familiestrukturer, som reiser sammen og samarbeider.

Hvor mye vinningskriminalitet som blir begått av tiggerne, er vanskeligere å vurdere. Rapporten er basert på intervjuer med tiggerne, og man må ta forbehold om at de ikke alltid forteller hele sannheten. Dette er også noe forfatterne påpeker. De regner med at den kriminelle aktiviteten er underrapportert av intervjuobjektene.

Ifølge rapporten er det mindre vinningskriminalitet blant de rumenske gatearbeiderne som tigger enn blant dem som ikke tigger. Et viktigere poeng er at det er mer vinningskriminalitet i København, som har innført forbud mot tigging, enn det er i Oslo og Stockholm. Forfatterne forklarer det med at forbudet har ført til at flere unge menn, som er mer villige til å ta risiko, reiser til Danmark.

Dette bør få konsekvenser for debatten om tiggerforbud i Norge. Et forbud mot tigging vil ikke nødvendigvis føre til at færre kriminelle rumenere kommer til Norge.

Ifølge rapporten opplever en stor del av de rumenske tiggerne å bli trakassert. Over halvparten av de spurte tiggerne i Oslo sier at de har blitt sparket, dyttet og slått, blitt spyttet på eller skjelt ut.

Når politiet og politikerne prøver å gi inntrykk av at det er en generell sammenheng mellom tigging og kriminalitet, underbygger de mytene som trakasseringen baserer seg på.

Lærdommen er at vi bør være skeptiske til politiets ensidige fremstilling av rumenske tiggere. I sitt arbeid ser politiet mye som underbygger deres oppfatning. Det er ikke tvil om at det finnes kriminelle blant de rumenske tiggerne. Det betyr ikke at politiet sitter på den fulle sannheten. Fafo-rapporten vil forhåpentlig føre til en mer nyansert debatt.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. - Mafiametode vi kjenner frå andre land

  2. Tør jeg møte uteliggerens blikk?

  3. Tigging på utstilling

  4. Fordekt tigging

BT anbefaler

Fra torsdag gjelder en ny parkeringsregel i Bergen

– Det er ikke sikkert alle har fått det med seg, sier parkeringssjef.

LES SAKEN
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».