Kompetanse i klasserommet

Det er riktig å stille krav om at lærerne skal ha formell kompetanse.

Publisert: Publisert:

KRAV: Høyre- og Frp-regjeringen har vedtatt et kompetansekrav for lærerne. Det innebærer at lærere i matematikk, engelsk og norsk må ha et visst antall studiepoeng i fagene for å få undervise. Kravet er rimelig, mener BT på lederplass. Foto: NTB / NTB scanpix

Akkurat som fraværsgrensen krever at elevene stiller på skolen, er det rimelig å kreve at lærerne har gjennomført tilstrekkelig utdanning før de underviser barna.

Debatten om en regel som ble vedtatt i fjor, blusset nylig opp igjen. Høyre- og Frp-regjeringen har vedtatt et kompetansekrav for lærerne. Det innebærer at lærere i matematikk, engelsk og norsk må ha et visst antall studiepoeng i fagene for å få undervise.

For barneskolelærerne betyr det minst 30 studiepoeng, og 60 studiepoeng for ungdomsskolelærere. 30 studiepoeng tilsvarer normalt et halvt år med studier, og vanligvis bare to emner.

Les også

Skole utjevner forskjeller

Les også

Les lederen: Fraværsgrensen fungerer

«Super-læreren» Håvard Tjora er blant dem som har reagert negativt. Forrige uke skrev han på NRK Ytring at kravet er en «spyttklyse fra kunnskapsministeren». Regelen har nemlig tilbakevirkende kraft.

Også lærere som har jobbet lenge i skolen, må tilbake på skolebenken dersom de ikke tilfredsstiller kravene, uavhengig av hvor lenge de har jobbet.

Det er selvsagt frustrerende. Men det er en overgangsordning, der lærerne har fått ti år på å innfri kravet.

At regelen også gjelder for dagens lærere, er nødvendig. Hvis målet er at alle lærere skal ha tilstrekkelig fagkompetanse, vil det ta veldig lang tid dersom kravet kun gjelder for dem som utdanner seg i dag.

Les også

Slaget om fraværsgrensen er vunnet

Les også

Disiplin er en statistisk illusjon/Effekten av streng disiplin kan feiltolkes

Kravene er en del av en større pakke for å stille faglige krav til lærere. Blant annet er det høyere krav for å komme inn på lærerstudiet, lærerutdannelsen er blitt utvidet og ordningene med videreutdanning er styrket.

Etter fullført utdannelse, jobber lærerne i skolen i flere tiår. Som regel står de alene i klasserommet. Da er det avgjørende at de er gitt en god utdannelse i utgangspunktet og at de får faglig påfyll i løpet av karrieren.

Dette betyr ikke at fagkompetanse er alt. Lærernes pedagogiske evner og personlige egenskaper er helt sentrale for å skape en god skole.

Derfor er det vesentlig at den utvidede lærerutdanningen er rettet mot pedagogiske studier.

Mange tusen lærere må nå ta etterutdanning. Det er fordi mange tusen lærere ikke har tilstrekkelig formell kompetanse til å undervise. Tallene er ikke oppløftende. Det er absolutt et rimelig krav at noen som underviser i matematikk på ungdomsskolen, i det minste har 60 studiepoeng i matematikk.

Elevene fortjener det beste. Da må lærerne også møte krav.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».