Flere spørsmål enn svar

Norge spiller en rolle i utviklingen av USAs rakettforsvar. Tidligere regjeringsmedlemmer må klare opp i hvor stor rollen er, og hvorfor sentrale politikere er blitt holdt utenfor vurderingen.

Publisert Publisert

DE SISTE DAGENE har Bergens Tidende fortalt en historie om Norges forhold til USAs rakettforsvar, en historie som etterlater flere spørsmål enn svar. Vi har fortalt hvordan norske bedrifter har fått hjelp av Forsvarsdepartementet til å bli leverandører til det amerikanske rakettforsvarsprogrammet. Vi har beskrevet hvordan dette har skjedd uten at verken Stortinget eller sentrale skikkelser i den daværende regjeringen har visst om det. Vi har stilt spørsmål ved om dette henger sammen med Norges offisielle politikk på området. Vi og leserne lurer nå på hvem som er ansvarlig for det som oppfattes som et umerkelig politikkskifte i Norge. Ikke minst fordi dette politikkskiftet er i strid med den sittende regjeringens Soria Moria-erklæring. Dagens regjering fortjener å få full oversikt over hvilken politikk den arvet.

SÅ LANGT er svarene mangelfulle, eller lite betryggende. Verken daværende statsministrer Kjell Magne Bondevik, eller medlem av Bondevik-regjeringens underutvalg, Lars Sponheim, kan huske å ha hørt om sakene. Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold har ennå ikke svart på henvendelser. Dermed er det umulig å vite hvordan hun vurderte situasjonen den gangen, eller om hun overhodet deltok i vurderingene. Gjorde hun det ikke, er det i seg selv oppsiktsvekkende — og lite tillitvekkende.

Krohn Devold sitter uansett på svar som er nødvendige å få. Dette handler om tilliten til at prosesser som definerer Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk foregår på forsvarlig måte. Da må aktører som kan oppklare hvordan dette foregår, fortelle det de vet. Det tar vi for gitt at de gjør frivillig. Gjør de ikke det, er det nødvendig med en høring om saken.

I VERSTE FALL er denne historien et eksempel på etterlevninger fra en tradisjon der viktige politiske beslutninger ble tatt i lukkede rom. Forsvar- og sikkerhetspolitikk har oftere vært arena for slike beslutninger enn andre politikkområder. Det kan det finnes gode grunner til. Men det må argumenteres for de grunnene i åpent lende. Slike vurderinger kan ikke gå på autopilot. Vi kan risikere at Norges interesser blir skadet, snarere enn fremmet.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Her er Norges bidrag til USAs rakettforsvar

  2. Med sprengkraft

  3. - Bondevik bedratt av departementet

  4. Visste ikke om norsk leveranse til rakettforsvar

  5. Russland tester ny interkontinental rakett

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».