IS sprer sine tentakler
Terrorangrepene i Istanbul og Jakarta viser et skifte i Den islamske statens strategi.
Denne artikkelen er over syv år gammelLederTo terrorangrep denne uken viser at Den islamske staten (IS) ønsker å trappe opp sin globale terrorkampanje. Angrepene er en del av terrororganisasjonens endring i strategi.
Tidligere har IS i hovedsak konsentrert seg om å bygge opp et kalifat i områdene organisasjonen kontrollerer i Syria og Irak. Nå er IS i ferd med å utvide sitt nedslagsfelt til andre muslimske land.
Tirsdag sprengtes en bombe i Tyrkias hovedstad Istanbul. 11 tyske turister ble drept. I en serie angrep i Indonesias hovedstad Jakarta torsdag ble to sivile drept og flere titalls skadet. Fem av terroristene ble drept i kamper med indonesisk politi. I begge tilfellene er det etter alt å dømme IS eller lokale IS-sympatisører som står bak.
Terroren i Istanbul og Jakarta har til felles at begge rammer populære turistmål, i likhet med to angrep Tunisia i fjor, der 60 mennesker ble drept. Indonesia, Tyrkia og Tunisia har også til felles at de alle har økonomiske og politiske problemer.
Dette vil IS utnytte. Terrorangrepene forsterker de politiske motsetningene, og sender et signal om at myndighetene ikke er i stand til å beskytte verken sin egen befolkning eller tilreisende. Ved å ramme turismen forsterkes de økonomiske problemene, og styresmaktene undergraves.
Indonesia har lenge slitt med lokale, islamistiske terrorister. Organisasjonen Jemaah Islamiah har gjennomført flere angrep, blant annet bombene på Bali i 2002. Gruppen var tidligere tilknyttet al Qaida, men lederen Abu Bakar Bashir har nå erklært sin lojalitet til IS.
Det er fare for at lokale islamistiske bevegelser ellers i Asia vil følge Bashirs eksempel, og slutte seg til IS. Det gir grunn til å frykte mer terror i andre asiatiske land.
En annen grunn ligger i Den islamske statens ideologi. Al Qaida vokste frem i opposisjon til vestlig innflytelse i den muslimske verden. Dermed ble terror mot Vesten en viktig del av organisasjonens strategi. IS har derimot som mål å forene verdens muslimer i et globalt kalifat.
Heldigvis sympatiserer relativt få indonesiere med radikal islam. Terrorforskere anslår at 200–300 indonesiere har reist til Syria og Irak for å kjempe med IS. I forhold til folketallet har 18 ganger så mange nordmenn sluttet seg til IS som indonesiere.
De fleste som rammes av islamistisk terror er fortsatt muslimer i muslimske land. Det betyr at ressursene i den globale kampen mot terror i hovedsak må settes inn i muslimske land.
Det betyr ikke at sikkerheten i Vesten skal ignoreres. Men islamistisk terror er en global trussel som må bekjempes globalt.
