Regningen må splittes

Asyl-innstrammingene presser kommuneøkonomien. Det må regjeringen ta hensyn til.

Publisert Publisert

VANSKELIGERE: Byråd for integrering Erlend Horn (V) frykter at de foreslåtte endringene i utlendingsloven vil gjøre integreringsarbeidet vanskeligere. Foto: Scanpix

Regjeringens innstramninger i asylpolitikken kan føre til høyere utgifter for kommunene. Regjeringen må være med på å ta regningen.

Høringsfristen for regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven går ut i dag. Byrådet i Bergen har sendt et høringssvar, der kommunen påpeker det den mener er uheldige konsekvenser av endringene.

Regjeringen foreslår blant annet at færre skal få status som flyktninger. Byrådet advarer om at det kan gi kommunene høyere utgifter.

Med personer som har flyktningstatus følger statlige penger gjennom folketrygden. Når en mindre andel av personene kommunen må bosette har flyktningstatus, får kommunen større kostnader til sosialhjelp og andre utgifter. Hvor mange dette gjelder, avhenger av hvilke grupper som søker beskyttelse i Norge.

Familiegjenforening til personer som har flyktningstatus utløser integreringstilskudd fra staten til kommunene i fem år med dagens finansieringsordning. Uten flyktningstatus reduseres tilskuddsperioden til tre år. Regjeringens forslag vil føre til mindre penger til integrering til kommunen.

Dersom kommunens utgifter til integrering blir for høye, kan det gå ut over andre velferdsgoder. Derfor må regjeringen vurdere å kompensere for økte utgifter. Presset mot velferdsgoder kan også bidra til økt motstand mot å ta imot asylsøkere. Det vil være en uheldig utvikling når mange som har krav på beskyttelse kommer til Norge.

Byrådet frykter også at de foreslåtte endringene i utlendingsloven vil gjøre integreringsarbeidet vanskeligere. Regjeringen vil blant annet gjøre det mulig å gi enkelte grupper midlertidig beskyttelse i inntil to år istedenfor varig opphold.

Det er uklart hvilke integreringstilbud disse vil få. I dag er det kun varig opphold som gir rett til for eksempel norskopplæring. Det bør være en prioritet å få alle, også personer med midlertidig opphold, i arbeid. Da bør også denne gruppen få norskopplæring.

Det er ikke realistisk at staten tar alle utgifter for bosetting og integrering av personer som får asyl i Norge. Å ta imot personer som har krav på beskyttelse er en felles oppgave, der både stat og kommuner må bidra.

Når regjeringen vedtar lovendringer som påvirker kommuneøkonomien, må den samtidig ta hensyn til konsekvensene av endringene, og vurdere hvordan kommunene skal kompenseres.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Sakene flest leser nå

  1. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

  2. Nå oppdateres smitterådene for buss og bane

  3. Get-kundene får TV 2 tilbake

  4. Dømt til ungdomsstraff for overgrep mot barn

  5. Superstjernen ber om møte med Erna Solberg

  6. Her dras tankskipet av skjæret: – Det var en kamp mot klokken

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».