Kortsiktig strategi

Bedriftene må ta et større ansvar for å sikre fremtidig yrkeskompetanse.

Publisert:

I Hordaland står nå en av fire yrkeselever uten læreplass. Oljenedgangen får skylden, men hovedproblemet er kortsiktige bedrifter. Næringslivet må ta et større ansvar for å sikre rekrutteringen av fagarbeidere. Fremtidens arbeidskraft må også forberedes på at veien til drømmeyrket kan ta andre retninger enn forventet.

Kun 1250 elever har så langt i år fått lærekontrakt, mot 2100 i fjor. De 450 elevene uten tilbud vil enten måtte avbryte utdannelsen og finne seg en jobb uten fagbrev, eller gå tilbake til skolebenken. Det er uheldig for elevene, næringslivet og samfunnet.

Alle ungdommer har rett på videregående opplæring, men det er opp til bedriftene om de vil tilby læreplasser som gir fagbrev. Nå er mangelen størst innen industrirettede og oljetunge yrkesretninger som industrimekanikk, automatikk og elektro.

Elevene som startet på disse linjene for to år siden, og som nå må ut i lære for å kvalifisere seg til fagbrev, har grunn til å være skuffet. De ble forespeilet sikre og attraktive jobber knyttet til oljenæringen, i bedrifter som før ikke fikk ansatt nok fagutdannede. Slik er det ikke lenger.

Nå opplever oljesektoren tøffere tider, og flere bedrifter stenger derfor døren for lærlinger. Det er en kortsiktig strategi.

Selv om oljebransjen ikke kommer tilbake til gamle høyder, vil industribedriftene uansett ha behov for kompetente fagarbeidere når de skal omstilles til nye markeder. Tar ikke bedriftene et ansvar for å utdanne dagens unge, får næringslivet et fremtidig kompetanseproblem.

NHO, fylkeskommunen og LO i Hordaland fortjener derfor ros for å ha gått sammen om «Aksjon lærebedrift», med mål om å øke antall læreplasser med 20 prosent innen 2016.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har fulgt opp med å øke tilskuddet for lærlinger, og å kreve lærlinger i bedrifter som ønsker store oppdrag fra det offentlige. Forhåpentlig vil dette sørge for nye læreplasser, også i bedrifter som nå går gjennom usikre tider.

Nedturen i oljebransjen viser at det er umulig å fastslå hvilken yrkesvei som vil lede til de beste og sikreste jobbene i fremtiden. Mangelen på læreplasser er da heller ikke jevnt fordelt. For eksempel etterspørres det nå unge på jakt etter fagbrev innen bygg og anlegg.

Arbeidsmarkedet er prisgitt utviklingen på verdensmarkedet, teknologiske skifter og en rekke andre forhold som skolens yrkesrådgivere vanskelig kan forutsi. Det som er sikkert og attraktivt i dag, trenger ikke være det i morgen. Elever som står på terskelen til arbeidslivet må derfor forberedes på å måtte skifte spor, i takt med utviklingen i arbeidsmarkedet.

Derfor er det viktig at flest mulig får en solid utdannelse, gjerne yrkesfaglig, som basis for et langt yrkesliv. Ansvaret for dette hviler tyngst på elevene og skolen. Men det forutsetter også at bedriftene ser med langsiktige øyne på behovet for fagutdannet kompetanse. I praksis betyr det å opprette læreplasser, også i tunge tider.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».