Lån til pipen

Gjeldsveksten må bremses. Det krever flere tiltak.

VANVITTIG VEKST: Begrensninger på ferske låneopptak løser ikke det underliggende problemet. Prisveksten er først og fremst et uttrykk et misforhold mellom tilbud og etterspørsel.

Publisert:

Flere enn før låner mer enn de burde, og stadig flere sliter med å tåle en renteøkning. Det viser nye tall fra Finanstilsynet.

Det er åpenbart at gjeldsveksten må kontrolleres og at boligmarkedet må avkjøles, men den ferske boliglånsforskriften er langt fra nok.

Historisk lave renter har bidratt til stadig økende gjeld og galopperende prisvekst. Til tross for økt usikkerhet i norsk økonomi, har hver femte boliglånskunde under 35 år nå en gjeld som overstiger fem ganger inntekten.

Boliglånsforskriften, som ble innført 1. januar, fører med seg strengere krav til egenkapital, og maksimerer lånebelastningen til fem ganger brutto årsinntekt.

Det er nødvendig å hindre at folk tar mer lån enn de kan betjene, men begrensninger på ferske låneopptak løser ikke det underliggende problemet.

Prisveksten er først og fremst et uttrykk et misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Over lang tid har boligbyggingen stagnert i populære områder. Rentefradrag og lav beskatning har som formål at flere skal kunne eie egen bolig, men har samtidig bidratt til å gjøre bolig til et svært attraktivt investeringsobjekt. Feilslåtte insentiver har gjort spekulasjon lønnsomt.

En utfordring når det kommer til regulering, er de store, regionale forskjellene i det norske eiendomsmarkedet.

Boligprisene i hovedstaden har steget over 20 prosent bare det siste året, mens prisene har falt rundt seks prosent i oljebyen Stavanger.

Boliglånsforskriften stiller nå krav om 40 prosent egenkapital for å kjøpe sekundærbolig i Oslo. Viljen til å differensiere både når det gjelder geografi og boligtype, lover godt. Det er helt nødvendig for å gjøre begrensningene treffsikre.

Utover det vil de nye innstrammingene først og fremst ramme førstegangskjøperne, ikke spekulantene som driver markedet ut av proporsjoner.

Skulle boligboblen sprekke, vil det få stygge konsekvenser for norsk økonomi. Alle er tjent med et sunnere eiendomsmarked i storbyene. Den ukontrollerte prisveksten må møtes med brede, politiske tiltak.

Boligbyggingen må trappes opp. Skatten på sekundærboliger må økes for å redusere prisveksten. Det må bli mindre lønnsomt å investere i eiendom.

Samtidig har både banker og låntakere et ansvar for at gjelden holder et nøkternt og ansvarlig nivå.