Kriseloven er udemokratisk og overilt

Det er vanskelig å se behovet for regjeringens inngripende unntakslov. Stortinget svikter hvis forslaget passerer.

Publisert Publisert

Regjeringens forslag til kriselov gir grunn til uro. Selv om vi står i en ekstrem situasjon, må Stortinget sette grenser, skriver BT på lederplass. Foto: Ørn E. Borgen

  1. Leserne mener

I ekstraordinært statsråd onsdag la regjeringen frem forslag til en ny kriseberedskapslov. Loven gir regjeringen vidtrekkende makt og myndighet.

Forslaget er blitt tungt kritisert, med god grunn.

Les også

Jussprofessor: Ernas kriselov er et angrep på demokratiet

Loven åpner for å sette alle gjeldende lover til side de neste seks månedene, uten godkjenning fra Stortinget.

Det er prinsipielt problematisk. En slik lov rokker ved maktbalansen mellom storting og regjering, og gjør det mulig å vedta tiltak med svært inngripende konsekvenser for borgerne, uten demokratisk kontroll.

Med de vide unntakshjemlene regjeringen allerede har for å styre i krisetid, er det dessuten vanskelig å se det praktiske behovet.

Begrunnelsen for loven, er at det eksisterende lovverket ikke er godt nok rigget for å iverksette nødvendige tiltak mot koronapandemien som er i ferd med å spre seg.

Regjeringen mener nye verktøy må til for å kunne handle så raskt og effektivt som situasjonen krever.

Argumentasjonen i den knappe utredningen som ligger til grunn, overbeviser ikke om at loven er nødvendig.

Regjeringen har allerede vide fullmakter. Smittevernloven og helseberedskapsloven gir tilnærmet blankofullmakt til å innføre akutte smitteverntiltak.

Hvilke andre typer tiltak må iverksettes med slik hast at Stortinget ikke kan involveres?

Stortinget må ikke samles fysisk i en sal for å være beslutningsdyktig. Og selv i krigssituasjoner er utgangspunktet at viktige beslutninger blir tatt i samspill mellom statsmaktene.

Det er vanskelig å akseptere at en pandemi skal gi mer makt til regjeringen enn en krig.

Ifølge professor i rettsvitenskap Hans Petter Graver, er det bare fantasien som setter grenser for hvordan loven kan brukes.

Med en slik lov i hånd, kan regjeringen i prinsippet overvåke telefoner for å spore opp smittede, tvinge oss i totalkarantene og innføre tvangsarbeid.

Som jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen påpeker, ligger det en beskyttelse i at vedtak kan settes til side dersom minst en tredjedel av stortingsrepresentantene ber om det.

Men mange vedtak vil være irreversible, og da hjelper det lite at Stortinget kan gripe inn i etterkant.

Loven opphører å virke etter seks måneder, og regjeringen understreker at den bare skal brukes til å bekjempe koronautbruddet. Men formålet er mye videre enn smittevern, og loven rammer i prinsippet alle samfunnsfunksjoner.

Selv om vedtaket inneholder enkelte demokratiske sikkerhetsmekanismer, gir kriseloven grunn til uro. Selv om vi står i en ekstrem situasjon, må Stortinget sette grenser.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».