Byrådet begynner i feil ende

Byrådet bør gi graffitiartistene flere veggflater, ikke prøve å kriminalisere dem.

BYRÅDET ønsker å innføre «nullvisjon mot ulovlig tagging og graffiti». Før de putter graffiti og tagging i samme sekken, burde de kanskje tenke på å legge forholdene bedre til rette for lovlig graffiti.

Rent språklig kan man lure på hva slags visjon en nullvisjon er, men det får ligge. Disse visjonene kan være så forskjellige, også innen de ulike etatene som håndhever reglementet og tilsynelatende har samme nulltoleranse for det de kaller forsøpling. På Arna stasjon stilte Jernbaneverket en fotgjengerundergang til rådighet for graffitikunstnere. Undergangen under Danmarks plass forsøplet Statens vegvesen ved å male over en fargerik og fin graffiti som lyste opp i et ellers trist og grått miljø.

KULTURBYRÅD Harald Victor Hove var raskt ute med å kritisere Statens vegvesen, men nå har han kanskje endret syn. Eller skal det gjelde én regel for kommunal eiendom og en annen for statlig?

Når byrådet nå, anført av Lisbeth Iversen, fremmer sitt forslag om «nullvisjon», er det med bakgrunn i noe så vagt som at tagging på privat og offentlig eiendom «ser ut til å være et tiltagende fenomen». Men tagging og graffiti er som kjent ikke det samme, og vanligvis er det lett å se forskjell på dem. Der graffiti som regel beriker miljøet, har tagging oftest motsatt effekt.

Der graffiti som regel beriker miljøet, har tagging oftest motsatt effekt

LOKALE graffitikunstnere er, med god grunn, blitt oppmuntret av Bergen kommune. Den kommunale kunstplanen slår fast at Bergen skal være «et toneangivende senter for graffiti som kunstform». Amatørkulturplanen fremholder «toleranse for graffiti på lovlige vegger». For seks år siden vedtok byrådet, også da ledet av Monica Mæland, å be om å få utarbeidet en langsiktig graffitiplan, «inkludert plan for åpning av én graffitivegg i hver bydel». Dette ble aldri fulgt opp, og trass i at flere bydelsstyrer har etterlyst friområder for graffiti i sine bydeler, har lite skjedd.

Lisbeth Iversen argumenterer med at «ulovlig tagging gir et generelt inntrykk av forfall og skaper utrygghet.» Mulig det, men ofte kommer forfallet først, så følger taggerne etter. Når private og offentlige eiendommer får forfalle, ser vel enkelte spraybokspøbler det som en invitasjon. Og, igjen: Graffiti og tagging er ikke samme sak.

«SMITTEEFFEKT» er et nøkkelord i byrådens argumentasjon. Men verken hun eller noen annen kan dokumentere at gatekunst av høy kvalitet inspirer til ulovlig tagging. Derimot er det rimelig å anta at manglende arenaer for dette ungdommelige kunstuttrykket tvinger utøverne til å ta i bruk «ikke-klarerte» veggflater. Hvis dét er problemet, bør man prioritere å legge langt bedre til rette for det kommunens kulturseksjon kaller «et vesentlig kulturuttrykk», snarere enn å kriminalisere utøverne.

Enig med lederen? Bruk kommentarfeltet under!

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».