Ansvar for velferden

Vi trenger en edruelig og mindre ideologisk debatt om finansieringen av fremtidens velferdssamfunn.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

ANDELEN eldre vil øke markant både i Norge og de fleste andre land utover i det 21. århundre. Det er uttrykk for noe grunnleggende positivt — at vi lever og er ved god helse lenger. Men det er også tvingende nødvendig at vi løser de finansieringsutfordringene aldringen av befolkningen stiller oss overfor.

Eldrebølgen vil føre til økt etterspørsel etter helse- og velferdstjenester. I tillegg vet vi at de mulige produktivitetsgevinstene i velferdssektoren er små, mens lønnsutviklingen i sektoren følger samfunnet for øvrig. Flere tjenester til høyere kostnader betyr samlet sett et stort kommende finansieringsproblem.

Skattenivået må underkastes åpen og fordomsfri debatt

PÅ ETTERSOMMEREN har skattedebatten rast i mediene, etter at Aps partisekretær Raymond Johansen åpnet for økt skatt etter 2017. Denne uken kunne forskere ved UiB fortelle at skattene må opp med fem prosent eller mer for å dekke det fremtidige gapet mellom utgifter og inntekter, gitt en såkalt «nøytral konjunktursituasjon».

Ikke engang et tømt oljefond - som er en dårlig idé i seg selv - vil være nok til å dekke inn utgiftene våre på sikt. Alternativet er kutt i velferdsordningene, som ingen partier åpent tar til orde for.

HØYRESIDEN HAR rett i at det kan gjøres mye på utgiftssiden av statsbudsjettene, gjennom effektiviseringer og innsparinger i offentlig sektor. Men utfordringene er så store at også skattenivået må underkastes åpen og fordomsfri debatt. På litt sikt kan vi stå overfor et valg mellom økte skatter og et lavere velferdsnivå. Da vil høyresidens krav om skattelette kunne fremstå som mindre forførende blant velgerne.

På den andre siden må det stilles krav til de rød-grønne regjeringspartiene om at de griper til andre våpen enn økte skatter og avgifter hver gang debatten om den fremtidige velferdsfinansieringen reises. I denne sammenhengen er det uheldig at Ap under Jens Stoltenberg, som i dypet av sin sjel er pragmatisk innstilt til disse spørsmålene, har bundet seg til et mer ideologisk SV.

Bård Vegar Solhjells ferske frieri til de ideelle velferdsorganisasjonene kan likevel være et første tegn på at selv SV forsiktig begynner å orientere seg i en politisk virkelighet der velferdsstaten ikke kan løse alle oppgaver for oss. Før eller siden må venstresiden gå løs på den uhyre krevende debatten om bort prioriteringer i offentlig sektor.

VI LESER TIL stadighet at Norge har vært i en heldig økonomisk særposisjon gjennom finanskrisen. Det er riktig. Medaljens bakside er at velstanden vår gjør det vanskeligere å sette bremsene på i tide. Som sjeføkonom Per Richard Johansen i KS hevdet i DN denne uken, står Norge overfor en situasjon der vi kanskje fortsatt vil gjennomføre en sterk utbygging av velferdstjenestene i årene fremover, fordi vi tilsynelatende har råd til det.

Det ville være kortsiktig i en situasjon der selv videreføringen av dagens velferdsnivå vil innebære store statsfinansielle utfordringer. Det hviler et mye større velferdsansvar på politikerne enn den lett ideologiske skattedebatten gir inntrykk av.

Er du enig med dagens leder eller?

Publisert