Integreringsjobben

De gode eksemplene viser at det er mulig å lykkes med integreringen, men ingenting kommer gratis.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende

INTEGRERING: Integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la frem en stortingsmelding om integrering denne uken. Fremover vil innvandrere fra land utenfor Europa i større grad også prege denne regionen.

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Denne uken la regjeringen frem sin stortingsmelding om integrering av flyktninger. Den trengs. Over 31.000 personer søkte asyl i Norge i fjor. De største gruppene kommer fra Syria, Afghanistan, Irak og Eritrea, noe som tilsier flertallet vil få bli.

Høy innvandring til Norge er ikke nytt, det har vi hatt i en årrekke. Det spesielle med 2015 var at så mange av dem som kom var flyktninger. Ser vi bort ifra fjoråret, har arbeidsinnvandring utgjort den desidert største gruppen innvandrere de siste ti årene. Mange steder på Vestlandet har EØS-innvandringen vært betydelig.

Les også

«Regjeringen drar integreringspolitikken i rett retning»

Nå vil innvandrere fra land utenfor Europa i større grad også prege denne regionen.

Når så mange flyktninger i tiden som kommer skal slå seg ned rundt om i landet, har det sine positive og negative sider. Naturligvis er flyktninger ressurser, som gjør det norske samfunnet rikere.

Erfaringen viser også at mange flyktninger strever med å forsørge seg selv i Norge. En for høy andel kommer aldri inn i arbeidsmarkedet, noe som like uheldig for den enkelte som for samfunnet.

Frasen «integrering er hardt arbeid» er blitt en klisjé nettopp fordi den stemmer. For flyktninger som kommer til Norge med begrenset utdanning, er veien lang. Selv blant syriske flyktninger, som går for å være en høyt utdannet gruppe, er det om lag femti prosent som ikke har fullført videregående skole.

  • Det virkelig store integreringsproblemet er ikke Sylvi Listhaug, men religionen islam.
    Men det finnes lyspunkter og nok av eksempler til etterfølgelse. For eksempel har flyktninger fra Sri Lanka minst like høy sysselsettingsgrad som nordmenn for øvrig. Noen kommuner klarer å få nær sagt alle flyktninger i jobb, uavhengig av landbakgrunn og utdanningsnivå.

Integrering har mange sider, men regjeringens integreringsmelding fokuserer tungt på arbeid. Jo flere flyktninger som kommer seg raskt i arbeid, jo lavere blir kostnaden for stat og kommune. Men jobb er ofte også nøkkelen til deltakelse i samfunnet for øvrig og en velfungerende vaksine mot utenforskap.

Innvandrings— og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la under fremleggelsen av stortingsmeldingen også stor vekt på norske verdier. Hun er noe naiv når hun tror det er mulig å få mennesker å endre holdninger i det de passerer grensen til Norge.

Det er et lite kontroversielt synspunkt at myndighetene bør stille tydeligere krav og forventninger til flyktninger som får et nytt hjem i Norge. Regjeringen har et tverrpolitisk mandat bak seg til å følge den linjen. Enigheten om integreringspolitikk er gledelig, fordi sannsynligheten for å lykkes øker når politikerne på ulike nivåer drar i samme retning.

Regjeringen har lagt opp til å bruke mye penger på integrering de neste årene. Tanken er at om man sørger for at alle som kommer får de nødvendige kvalifikasjonene for å stå på egne ben i Norge, sparer man langt større beløp på lang sikt.

Det finnes antagelig ingen alternativ vei å gå. Samtidig er det nødvendig å følge opp alle tiltak tett. Ikke alt som er dyrt virker, og terskelen for å forkaste ineffektive tiltak må være lav.

De gode eksemplene fra kommuner rundt om i landet, også fra Bergen, viser at en vellykket integreringspolitikk er fullt mulig. Skrekkeksemplene fra bydeler i Sverige er heldigvis fjernt fra tilstanden i norske byer, men viser hva som kan skje om ikke jobben gjøres skikkelig nå.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Listhaug foreslår at flyktninger kan lage skolelunsj

  2. «En seng og mat i et par dager» ble tidenes hotellregning

  3. Europas mareritt kommer ovenfra

BT anbefaler

Tre øyer utenfor Bergen er til salgs. Pris for den dyreste: 20 millioner.

En kort båttur fra Bergen ligger tre øyer for salg. Den dyreste ligger i Lysefjorden.

LES SAKEN
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».