Redningsaksjon for museene

Den norske kulturarven er for viktig til å overlates til statsbudsjett-bingo hver høst.

SØRGELIG TILSTAND: I fjor varslet Bjarte Gullachsen og Tore Klyve ved Bymuseet om omfattende skader. «Bryggens museum er i forfall, og trenger betydelige tilskudd for å kunne bevare sine verdifulle gjenstander fra Bergens eldste bosetninger», mener BT. Marita Aarekol

Kulturminister Trine Skei Grande (V) er mindre fiksert på at kultur skal kunne omsettes til næring enn sin forgjenger.

Det vises i forslaget til statsbudsjett for 2019, der omsorgen for landets offentlige kulturbygg er betydelig varmere enn i fjor.

For Bymuseet i Bergen, som forvalter 120 historiske bygg, er det naturligvis skuffende at staten bare bidrar med 1,6 millioner kroner til oppussingen av Rosenkrantztårnet og Håkonshallen neste år.

Bryggens museum er i forfall, og trenger betydelige tilskudd for å kunne bevare sine verdifulle gjenstander fra Bergens eldste bosetninger.

Etterslepet på vedlikehold for norske museer er omfattende, og eksempelet fra Bergen viser at det er behov for en langsiktig plan for hvordan det kan hentes inn.

Les også

Kinesisk milliardær betalte ti millioner for å sende søyler fra Bergen til Kina

At kulturministeren har fått plass til nær 300 millioner kroner til kulturbygg av nasjonal betydning, er et signal om at regjeringen ønsker å ta landets felles hukommelse på større alvor. Uten fungerende og tilgjengelige bygg, blir kulturarven fort usynlig og mindre relevant.

Vinnerne i statsbudsjettet denne gangen er blant andre Anno museum på Elverum, Kunstsiloen i Kristiansand og Helgeland museum i Mosjøen.

Alle har fått penger til oppstart eller videreføring i 2019. Men de har også fått en såkalt «tilsagnsfullmakt», et løfte om statlig fullfinansiering av nybygg de neste årene.

Noen klar begrunnelse for prioriteringene gir ikke kulturdepartementet. Dermed får en rekke viktige institusjoner ikke vite hvorfor de blir forbigått, nok en gang.

Ofte er det statlige midler som utløser penger også fra fylker og kommuner. Når staten sier nei, finner heller ikke de andre forvaltningsnivåene grunn til å prioritere museene.

Det skaper igjen usikkerhet om drift og fremdrift, og om hva som egentlig skal til for å bli hørt i kulturdepartementet.

Les også

Store pengar til Oslo-musea, smular til musea i Hordaland

Konseptet «tilsagnsfullmakt» er bra, det sikrer fremtiden for institusjonene som er tilgodesett i neste års statsbudsjett.

Norge trenger en fremtidsplan for hvordan etterslep og investeringer for alle museumsbygg skal håndteres i tiårene som kommer. En slags Nasjonal transportplan for kulturbygg av nasjonal betydning, om man vil.

Prioriteringen av midlene til bevaring av norsk kulturarv bør ikke bare forvaltes etter lobbyinnsats og prestisjehensyn.

Behovet for renovering og bevaring av kulturbygg er stort, og kunnskapen om forfallet er inngående. Her er det behov for nye tanker.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».