Skatt som sovepute

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

ÅRET 2010 begynte med at både Sp (Liv Signe Navarsete og Trygve Slagsvold Vedum) og SV (Heikki Holmås) åpnet for skatteøkninger i Norge, på tvers av regjeringens løfte om å holde skatte— og avgiftsnivået i ro frem til 2013.

Nå er også Arbeiderpartiet på gli. Raymond Johansen - det er han som skal vinne Vestlandet for Ap - varsler økt skatt fra 2017, når eldrebølgen rammer Norge for fullt.

I gårsdagens VG får partisekretæren støtte både fra fagbevegelsen og fra en rekke profilerte Ap-politikere. Flere av dem ønsker høyere skatter allerede fra 2013, ved inngangen til neste stortingsperiode. Dermed er vi på vei inn i en ny debatt om skattenivået i Norge.

DET FØRSTE regjeringen bør gjøre er å slå opp i sin egen langtidsmelding, hvor den fastslår følgende: «Med et relativt høyt skattenivå i utgangspunktet, er det grenser for hvor mye skattene kan økes uten risiko for å svekke arbeidsinnsats og verdiskapning».

De grensene kan naturligvis diskuteres, slik Johansen åpner for. Men grunnpremisset om at skattesatsene allerede er godt tøyet i Norge, bør fortsatt være et viktig notabene for Arbeiderpartiet i regjering. Særlig fordi regjeringskameratene SV og Sp ser annerledes på saken.

ELDREBØLGEN vil utvilsomt legge et økende press på de offentlige budsjettene i Norge, noe som på sikt kan innebære et valg mellom økte skatter og et lavere velferdsnivå. Regjeringen har kanskje rett i at folk flest kan være villig til å betale noe mer for å sikre velferden, en verdi som står høyt i Norge. Høyresidens krav om skattelette vil kunne fremstå som mindre forlokkende i dette scenariet.

Men det er like fullt problematisk at den rød-grønne regjeringen så enkelt griper til skattevåpenet i møte med eldrebølgen. Økte skatter vil ikke bare kunne slå negativt ut for det næringslivet som i fremtiden skal skape finansieringsgrunnlaget for norsk velferd. Det vil også gjøre det enklere for politikerne å utsette de vanskelige valgene som veksten i trygdeutgiftene påkaller. Det gjelder ikke minst behovet for bedre organisering og økt effektivisering i offentlig sektor, tydeligere prioriteringer i helsevesenet og sterkere grep for å få flere inkludert i arbeidslivet.

SAMMEN MED skatteløftet fra Soria Moria tilsier dette at regjeringen i første omgang bør ta kraftige grep for å dempe utgiftsveksten i offentlig sektor. Arbeiderpartiet og finansminister Sigbjørn Johnsen bør hente frem det beste fra sin egen tradisjon for økonomisk ansvarlighet, en verdi som står langt lavere i kurs i SV og i dagens radikaliserte utgave av Senterpartiet.

Den første muligheten kommer i statsbudsjettet om drøye to måneder. Skattedebatten kan vente.

Publisert: