Å gjøre en forskjell

Nyttårstalen inneholdt løfterike visjoner for klimaarbeidet. I 2015 må Erna Solberg gjøre ord til handling.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

GJENNOMGANGSTEMAET for statsministerens nyttårstale til folket var å gjøre en forskjell.

Særlig gledelig var det at klimautfordringen, i motsetning til i fjorårets tale, ble viet betydelig oppmerksomhet. Nå må Solberg bruke det neste året til å omsette svevende nyttårsløfter i konkret politikk.

TRADISJONEN med nyttårstaler stammer fra krigsårene, da både kong Haakon og stats­minister Nygaardsvold talte til det norske folk via BBC.

Siden 1946 har den høytidelige oppgaven blitt videreført av NRK og samtlige norske statsoverhoder, og gitt opphav til nyformu­leringer som Jens Stoltenbergs månelanding og Gro Harlem Brundtlands «det er typisk norsk å være god».

Nyttårstalen er en interessant sjanger. Som professor i retorikk, Jens E. Kjeldsen, har formulert det på Vox Publica: Statsministeren skal samle nasjonen, gi en fornemmelse av nasjonal helhet og felles identitet — på tvers av uenighet og politiske kontroverser. Det krever en tale som hever seg over partipolitikk.

SOLBERGS IDÉ om å gjøre en forskjell er spring­ende, og spenner fra flom til dysleksi, mobbing, ebola og regjeringens pakkeforløp for kreft.

Men er det ett tema i vår tid som bør heve seg over partipolitikken, så er det klima. I så måte var kritikken av Solbergs første nyttårstale betimelig: Vår generasjons største utfordring var fullstendig fraværende i statsministerens vyer for året som gikk.

DET KAN SELVSAGT tenkes at årets tale var et svar på fjorårets angrep. Og Erna Solberg lovet ikke akkurat noen ny månelanding. Men ved inngangen til 2015 leverte statsministeren i hvert fall noen tydelige nyttårsforsetter på klimafronten: Vi skal ikke vente på en ny avtale før vi handler. Vi skal bidra globalt. Norske utslipp skal ned. Vi må bygge ut mer jernbane og mer kollektivtilbud.

Det er løfterikt. Formuleringene er såpass konkrete at de bør gi forventninger om en bred og målrettet satsing.

ÅRET SOM KOMMER blir et viktig år for fremtidens klimapolitikk.

I februar kommer en stortingsmelding om utslippsmålene for tiden etter 2020. I desember samles verdens ledere i Paris for å vedta en ny, global klimaavtale.

Samtidig reduseres oljeaktiviteten, som har skapt trygge arbeidsplasser og lagt grunnlag for velferdssamfunnet. Kombinasjonen av dette må innebære et retningsskifte som vil kreve mye av oss alle.

Erna Solberg har rett i at klima og økonomisk vekst kan gå hånd i hånd, og at vi har de beste forutsetninger for å lykkes med å få frem de grønne gründerne og de nye arbeidsplassene. Hun er dessuten kvinnen som må sørge for at det skjer. Eller sagt med statsministerens egne nyttårsord: Hun må gjøre en forskjell.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Russetiden ble sterkt amputert. I går fikk russeguttene en ny nedtur.

  2. – Livet mitt var i fare. KrF kjemper mot loven som kunne ha hjulpet meg.

  3. – Frå tid til anna prøver dei å få meg tilbake. Eg svarer det same kvar gong.

  4. Tilsette fortel om trakas­sering og frykt­kultur. No er det oppretta varslings­sak mot rådmannen.

  5. Nytt lovforslag vil kreve 5000 flere ultralyd­undersøkelser på KK

  6. Han skulle ha kjempet om VM-gull. Nå graver han grøfter i Bergen i stedet.

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».