En pris for godt arbeid

Colombias president er en verdig mottaker av Nobels fredspris. Den bør motivere til å fullføre fredsprosessen.

PRISMOTTAKER: Fremdeles gjenstår mer arbeid, men president Santos’ innsats fortjener allerede Nobels fredspris.

JOHN VIZCAINO / Scanpix

Etter femti år med krig, er Colombia nå nær å oppnå fred med Farc-geriljaen. Det ville ikke skjedd uten president Juan Manuel Santos.

Ikke bare fikk han FARC til forhandlingsbordet, men han klarte også å komme til en enighet som vil endre den kommunistiske geriljaen fra en revolusjonær til en demokratisk organisasjon.

Fremdeles gjenstår mer arbeid, men Santos’ innsats fortjener allerede Nobels fredspris.

Forrige søndag sa et knapt flertall av velgerne nei til den foreslåtte fredsavtalen. Sånn sett har ikke Santos oppnådd det resultatet han aller helst burde blitt hedret for.

Men Alfred Nobels testamente uttrykker at prisen skal premiere det beste arbeidet for fred. Santos har vært en modig og avgjørende bidragsyter for å få plass avtalen med FARC-geriljaen.

Krigen har herjet i Colombia i et halvt århundre. Den har ført til forferdelige lidelser, meningsløse dødsfall og ført millioner av mennesker på flukt.

Fredsprisen har flere ganger det siste tiåret gått til mennesker som har arbeidet for klimatiltak, sosial utvikling eller menneskerettigheter. I år er det ingen tvil om at det er en pris for fred i ordets mest konkrete forstand.

Prisen tildeles ikke uten kritiske motforestillinger, særlig om at den ikke deles med Farc-geriljaens leder, Rodrigo Londoño. En fredsavtale har alltid minst to parter.

En deling av prisen ville understreket behovet for samarbeid og forsoning, slik det er gjort flere ganger før.

Les også

BTs leder etter folkeavstemningen: Forhåpentlig kan en bredere prosess samle folket rundt en avtale.

Les også

Les alt om tildelingen: Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris

Analysene spriker i hvordan utelatelsen av FARC vil oppfattes i Colombia. Noen vil føle seg ignorert.

Men det ville trolig vært vel så kontroversielt om FARC mottok prisen. Det er tross alt en voldelig, antidemokratisk gerilja som finansierer krigføring gjennom kidnapping og narkotikahandel.

Derfor er det gode grunner til å utelate geriljaen. Mange av dem som stemte nei på søndag, gjorde det fordi FARC kom for godt ut av avtalen. Den revolusjonære gruppen har fått mye skryt for fredsarbeidet, noe som kan ha bidratt til inntrykket av at avtalen er for mild.

Når prisen går til Santos alene, hedrer den én persons tunge arbeid. Før han ble president, var Santos forsvarsminister i Álvaro Uribes regjering. Sammen førte de en aggressiv linje mot FARC, og nå har Uribe vært tydelig motstander av fredsavtalen.

Santos snuoperasjon er i seg selv imponerende. Det gode arbeidet han har gjort, og de foreløpige resultatene, gjør ham til en verdig mottaker.

Samtidig blir hele landet og dets folk hedret når prisen går til et demokratisk valgt statsoverhode.

Selv om folket sa nei, består våpenhvilen i Colombia. Nå må partene sette seg ned igjen ved forhandlingsbordet.

En varig og rettferdig fred er fremdeles mulig, men det forutsetter statsmannskunst fra presidenten. Med en nobelpris i baklommen kan han begi seg ut på det arbeidet med nytt mot.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».