Sykelønnen er for raus

Hundre prosent sykelønn gjør folk en bjørnetjeneste. Det er på tide å stramme inn.

KUTT: Venstre, med partileder Trine Skei Grande, går inn for å redusere sykelønnen. Det er et fornuftig tiltak som vil redusere både sykefraværet og offentlige utgifter. NTB scanpix

Norge har verdens rauseste sykelønnsordning. Norge har også det høyeste sykefraværet blant sammenliknbare land. Ingen kan komme unna sammenhengen mellom de to.

Både sykefraværet og offentlige utgifter må reduseres. En av løsningene på begge deler er å kutte i sykelønnen.

Venstres landsmøte gikk i helgen inn for en «moderat egenandel» og å gi arbeidsgiver større ansvar for å betale for sykelønnen. Det er fornuftig. Dessverre var det også modig, i en tid der selv ikke Høyre er villig til å røre velferdsstatens hellige gral.

Høyre vedtok setningen «Sette ned et utvalg som vurderer sykelønnsordningen». Frp skal debattere saken på landsmøtet senere i vår. Blant partiene på venstresiden er ingen tegn på bevegelse.

Sykelønnsordningen er dyr i dobbelt forstand. Den tar mye av skattebetalernes penger, og den er kostbar for norsk økonomi, fordi folk som ellers kunne vært produktive, holdes hjemme.

Nordmenn som blir syke, får dekket hundre prosent av lønnen opp til et visst punkt. Det strider mot finansieringen av velferdsordninger for øvrig. Den norske velferdsstaten er ikke basert på full statlig støtte, men også egenandeler. Enten det er legebesøk, medisiner, opphold på sykehjem eller barnehager, må folk betale litt selv. Det bør også gjelde for sykelønnen.

Det er bred faglig enighet om at å redusere sykelønnen vil føre til et lavere sykefravær. Uten full kompensasjon, vil folk ha et større insentiv for å komme seg tilbake på jobb.

Les også

Venstre tok oljeavstand fra Høyre og Frp

Les også

Kommentar fra Hans Mjelva: Trine Skei Grande & Co har utmanøvrert seg sjølv

Med dagens ordning betaler arbeidsgiver sykelønnen de første 16 dagene. Deretter tar staten over. Venstres forslag om å utvide arbeidsgivers ansvar, vil være et effektivt tiltak for å redusere sykefraværet. Det vil gi arbeidsplassen et større insentiv for å hjelpe ansatte tilbake på jobb.

Siden mye fravær skyldes forhold på arbeidsplassen, vil det også gjøre at bedrifter ser seg tjent med å forbedre arbeidsmiljøet.

En kombinasjon av Venstres to forslag er reformen norsk arbeids- og velferdspolitikk trenger. Arbeidsgiverorganisasjonene må ta et større ansvar for sykelønnen, mens arbeidstakerne må akseptere en viss egenandel.

Skal noe slikt komme på plass, trengs det sterkere politisk vilje.

Forrige uke presenterte regjeringen Perspektivmeldingen, som viser at de norske statsfinansene går krevende tider i møte. Det finnes kun to måter å løse problemet på: økte skatter og kutt i utgifter. Skatter er den enkle løsningen. Utgiftskutt er den modige.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».