Dalai Lama går kjøkenvegen

Noreg vel å krypa for Kina. Det er ikkje vakkert.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Kinesisk press vil lukkast: Dalai Lama blir ikkje motteken av den norske regjer-inga eller Stortinget. Det er eit skammeleg nederlag for norske menneskerettsproklamasjonar. Den norske unnvikingspolitikken kan også gje Kina vatn på mølla overfor andre land. Norske politikarar står med buksa nede på kneet, avkledd av realpolitikken.

«Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettsbruddene i Kina», skreiv Erna Solberg i boka «Mennesker, ikke milliarder» i 2011. Som statsminister gjer ho no det feilsteget ho åtvara mot i 2011: «Hvis vi bare er opptatt av å sikre norske næringsinteresser, og ikke stiller tydelige krav til våre handelspartnere på dette området, gjør vi alvorlige feilsteg».

Det er Kinas nye stormaktsstatus som har innhenta statsministeren, i kollisjon med norske ambisjonar om å vera ei fredsstormakt. Noreg har sola seg i glansen av Nobels fredspris. Norske politikarars plass i sola har overskugga det som skulle vera nobelpriskomiteens sjølvstendige posisjon. Tildelinga av fredsprisen til den kinesiske regimekritikaren og dissidenten Liu Xiaobo i 2010 utløyste ein kinesisk vreide som har slått tilbake på Noreg som nasjon.

Noreg burde vera ein av dei få nasjonane som kan ta seg råd til å tola kinesiske straffetiltak for det som blir oppfatta som å oppmuntra til kriminalitet i Kina, ettersom Liu Xiaobo er straffedømd. Ein slik provokasjon, tek ikkje Kina lett på. Om regjeringa møter Dalai Lama, kan konflikten med Kina halda fram inn i æva, seier Henning Kristoffersen, ein av Noregs fremste ekspertar på handel med Kina.

Norske styresmakter tek seg tydelegvis ikkje lenger råd til konflikten. Kinesisk overmakt er for stor, norsk motstandskraft er for lita. Dalai Lama er devaluert.

Som fredsprismottakar i 1989 var Dalai Lama ein person som både norske og utanlandske politikarar hylla og svært så gjerne let seg avfotografera med. Han var den høgt respekterte talsmannen for det okkuperte Tibet. Stjerna hans har bleikna i takt med framveksten av Kina som stormakt. Norske politikarar er ikkje åleine om å vika unna av realpolitiske omsyn, men framleis blir han motteken av ei rekkje statsleiarar og framståande politikarar i andre land.

Land som Danmark og Nederland synest å vera mindre utsett for kinesisk press enn Noreg, med tilsvarande større fridom til å utøva ein menneskerettspolitikk på tvers av kinesiske interesser. Men når Noreg gjev etter, kan kinesiske styresmakter oppfatta det som eit signal om at andre, små nasjonar også er sårbare. Kinas stormaktsambisjonar er i vekst, det same er den reelle makta landet representerer.

Henvisinga av Dalai Lama til kjøkenvegen vitnar om kvar grensene no er sett for norsk menneskeretts— eksport. Noreg må likevel ikkje lata vera å arbeida aktivt for menneskerettane i land der norske næringsinteresser er representerte. Det er dei store orda som bør dempast.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Første korona­tilfelle på Voss sidan mars: – Har køyrt bil aleine heile vegen

  2. – Han vil komme inn med stort humør

  3. – Vi er bekymret. Neste uke kan bli krevende.

  4. Omkom etter frontkollisjon med lastebil på E39

  5. Kompisane utnyttar siste kveld før skjenke­stoppen: – Det blir brått litt seint i dag

  6. Som turist frå Austlandet forventar eg betre enn dette

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».