Fremover!

Utskiftningen i fransk politikk viser at politikken kan fornyes fra sentrum. Det er oppløftende.

REFORM: Frankrikes president Emmanuel Macron gikk til valg på gjennomgripende reformer. Nå har han en sterk nasjonalforsamling i ryggen, og bredt mandat til å gå i gang. Tor Høvik

Å bryte opp et stivnet politisk stystem er en av fanesakene til president Emmanuel Macron. I så måte var søndagens parlamentsvalg en suksess. Macrons utradisjonelle og ferske partibevegelse «La République en marche» fikk over 43 prosent av setene i den franske nasjonalforsamlingen.

Foreløpig lever partiet opp til navnet sitt, som betyr å være på vei fremover. Det er løfterikt at selv et forstokket land som Frankrike er åpent for liberal politisk fornyelse.

President Macron gikk til valg på gjennomgripende reformer innenfor både økonomi og arbeidsliv, men er avhengig av flertall i parlamentet for å lykkes. Dermed borger valgresultatet for store forandringer. Det er nok å se på sammensetningen av det nye parlamentet.

Ifølge avisen Le Monde er 75 prosent av nasjonalforsamlingen byttet ut. Rundt halvparten er nykommere i politikken, og de fleste er hentet fra akademia, næringslivet eller de andre etablerte partiene. Rundt halvparten er kvinner, og ifølge avisen Libération har det aldri vært så mange åpne homofile i en fransk nasjonalforsamling.

En Marches formidable seier kan tolkes som et oppgjør med den politiske eliten og deres ansvar for lav vekst, korrupsjon, sosiale spenninger og notorisk høy arbeidsledighet.

Særlig hardt har årets valg rammet de tradisjonelle partiene. Sosialistpartiet gikk fra 331 til 29 seter, og ble nærmest utradert, mens de konservative beholdt 113 representanter.

I praksis blir én type elite erstattet med en annen. Den historiske utluftingen av parlamentet er likevel både forfriskende og oppløftende i en tid hvor politiske endringer i Europa helst blir drevet frem av høyrepopulisme og EU-skepsis.

En Marche står som garantist for EU-samarbeidet og næringslivsvennlig politikk. Valgresultatet gir Macron vidt mandat til å gå løs på sementerte ordninger innenfor pensjon, trygd, helse- og skolevesen.

Det er langt fra sikkert at han vil lykkes. Frankrike har lenge vært i dyp økonomisk krise. Omgripende reformer møter som regel steil motstand. Partiapparatet er nytt og uerfarent. Og samtidig som tilstrekkelig mange franskmenn stemte for fornyelse, er valgoppslutningen påfallende lav. Bare 43 prosent møtte opp, noe som i fransk målestokk er et historisk lavmål.

På papiret svekker den manglende oppslutningen Macrons legitimitet. Men i praksis trenger han kun et flertall i ryggen for å gå i gang med sitt politiske prosjekt.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».