Berikelse utenfra

Integreringspolitikken skal bygge på erfaringer og fakta, og ikke på fordommer. Økt arbeidsinnvandring vil både svekke fordommene, og berike samfunnet vårt økonomisk, faglig og kulturelt.

Publisert: Publisert:

Kommunalminister Erna Solberg slår fast at den norske innvandrings— og integreringspolitikken ikke har vært noen stor suksess. I gårsdagens intervju med Bergens Tidende uttrykker hun også frykt for at EUs utvidelse mot øst vil føre til en større strøm av arbeidssøkere til Norge, som i verste fall vil utnytte det norske velferdssystemet.

Solberg berører svært mange sider ved den norske innvandringspolitikken. Hun understreker selv forskjellen mellom asyl- og flyktningpolitikken, og den politikken som angår arbeidsinnvandring.

Kommunalministeren har åpenbart rett i at den norske integreringspolitikken, som dessverre er av heller ung dato, ikke kan vise til de store resultatene. Norge hang lenge igjen i en misforstått form for snillisme, som gagnet verken Norge, eller menneskene som av ulike årsaker kom til Norge. Vi var altfor sent ute med et forpliktende system for norskopplæring. Vi kviet oss også for å stille krav til de nye innbyggerne, både i forhold til å ta ansvar for å skaffe seg en utdannelse, for å integrere barna i det norske samfunnet, og for å gjøre noe aktivt for å bli deltakere i det norske samfunnet.

Det er nok fristende for Fremskrittspartiet å slippe ut et unisont «hva sa vi», og minne om at partiet snakket om dette for over ti år siden. Men det var nettopp partiets tidvis intolerante holdning til mennesker fra andre kulturkretser og religioner som gjorde at de øvrige norske politikerne følte ansvar for å forsvare dem som kom til Norge. Det forsvaret må endre seg etter hvert som vi får mer erfaring med integrering, og etter hvert som vi opparbeider mer fakta om hvilke utfordringer vi står overfor i integreringspolitikken i Norge. Vi vet mye nå, og vi må utvikle en politikk som gjør Norge i stand til å inkludere mennesker fra alle typer samfunn. Politikken må gjøre dem i stand til å bidra som aktive borgere, og den må kreve at de gjør det. Systematisk og obligatorisk norskopplæring er en selvfølge.

Holdningen vår til innvandrere er preget av at Norge har hatt innvandringsstopp. Det innebærer at mange av dem som kommer hit er på flukt fra konflikter, eller systemer. De starter oppholdet i Norge som klienter av et eller annet slag. De har traumer eller andre problemer som gjør at det kreves mye å få dem i gang i samfunnet vårt. De som trenger beskyttelse skal vi selvsagt fremdeles ta oss av. Men vi assosierer innvandrere med klienter, noe som styrker fordommene våre. En lavere terskel for å slippe inn mennesker som ønsker å arbeide i Norge, og skape seg et liv her, vil bidra til å svekke fordommene. Det vil også berike samfunnet vårt økonomisk, faglig og kulturelt.

FRYKTER SNYLTING: Kommunalminister Erna Solberg frykter at norske velferdsregler frister innbyggere fra andre land til å snylte på systemet vårt. Arkivfoto: Scanpix

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».