Kulturbyens unoter

Bergen trenger flere konsertscener, profesjonelle arrangører og kulturbevisste huseiere.

CHAGALL LEGGES NED: Økt husleie tvinger Godthard Larsen til å stenge. «At velkjente steder som Garage, Chagall og Klubb Kok forsvinner, gir grunn til bekymring for talentutviklingen og publikumstilbudet. Skal Bergen opprettholde sin status som best på alt fra pop til hiphop, trengs flere lavterskel spillesteder», skriver BT. Klemetsen Fred Ivar Utsi

Vi bergensere liker å skryte av at byen har Norges beste musikkmiljø. Derfor er det illevarslende når tre konsertscener stenger dørene omtrent samtidig.

At velkjente steder som Garage, Chagall og Klubb Kok forsvinner, gir grunn til bekymring for talentutviklingen og publikumstilbudet. Skal Bergen opprettholde sin status som best på alt fra pop til hiphop, trengs flere lavterskel spillesteder.

Stengingen av Garage og Chagall er typiske eksempler på konflikter som kan oppstå mellom idealistiske konsertarrangører på den ene siden, og huseier med behov for forutsigbar økonomi på den andre.

Å drive konsertscene er sjelden lukrativt, det er mange uerfarne og uskolerte i bransjen, og de snakker sjelden samme økonom-språk som huseierne.

Les også

Tre konsertsteder kan forsvinne i løpet av kort tid

Det er moralistisk å kreve at huseierne skal nærme seg arrangørene i idealisme. Men resultatet av kortsiktig søkelys på lønnsomhet er at deler av Bergen sentrum i dag er dominert av hurtigmatkjeder og kiosker.

Den lettvinte kommersialiseringen av byen er tragisk. Kioskene skaper ikke kultur, identitet og tilhørighet, men mer forsøpling og utvanning av bykjernens særpreg. Her har huseierne et betydelig ansvar.

Sentrum trenger virkelig ikke flere fyllstasjoner som 7-Eleven, Deli de Luca, Bunnpris-butikker og liknende, der det kunne vært arenaer for musikk og annen kulturvirksomhet.

Bergen kommune er i ferd med å utarbeide en ny Kulturarenaplan for årene 2019 til 2030, og høringsfristen går ut den 29. august.

Det er fare for at småscenene ikke vil få særlig drahjelp i planen. Køen av store og tunge institusjoner som har behov for mer plass, er lang. Scenekunsthuset i Sentralbadet og kulturhusene i Åsane og Fyllingsdalen er blant de kostbare prosjektene.

Det bør uansett ikke være det offentliges ansvar å lage arenaer for ung og oppegående musikk. Entusiaster og private må ta på seg store deler av jobben.

Les også

Garage blir kastet ut av huseier – har hyret inn advokat

Talentfulle kunstnere og musikere med sterkt uttrykksbehov vil alltid finne arenaer å spille på. Men selvbevisste scener med tydelig profil vil alltid være viktig for samarbeid og utvikling i musikkbransjen og for profileringen av byen.

Bergen trenger et møtested der kulturbevisste huseiere og profesjonelt innstilte arrangører kan diskutere og etablere konsertscener med solide økonomiske rammer og større tillit.

Forhåpentlig kan bransjeorganisasjonen Brak og Bergen Næringsråd se dette som en spennende oppgave.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».