Upresis regjering

Statsministerens beklaging var heilt nødvendig.

BEKLAGAR: – Solbergs beklaging er på sin plass, og den reddar kanskje heile regjeringsprosjektet hennar, meiner Bergens Tidende. Foto: Heiko Junge, Scanpix

Publisert:

Riksrevisjonen har avdekkja alvorlege manglar i regjeringas oppfølging av den såkalla objektsikringa. Fram til no har regjeringa og statsminister Erna Solberg (H) vore arrogant i møte med kritikken frå både riksrevisjonen og opposisjonen.

Av og til er «beklagar» det vanskelegaste ordet å seie.

Det endra seg på måndagens høyring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. – Eg ser at eg uttrykte meg upresist i førre høyring, sa Solberg. – Det gav et feilaktig inntrykk.

Les også

Selvkritisk Solberg klarte ikke å roe ned Stortinget

Kjernen for kritikken er beredskapen i justissektoren. Regjeringa har tidlegare gitt uttrykk for at den har gått etter planen. På fredag kunne BT avsløre at politiet ikkje hadde gjort dei risiko- og sårbarheitsanalysane som regjeringa sa var gjort.

Regjeringa er underlagt Stortinget, og dei har eit soleklart ansvar for at informasjonen til dei folkevalde er rett. Solbergs beklaging er på sin plass, og den reddar kanskje heile regjeringsprosjektet hennar.

Høyringa har vore svært nyttig viss den fører til at regjeringa blir betre til å gjere som dei skal: halde Stortinget informert og oppdatert.

Les også

Frøy Gudbrandsen: En høring om demokratiske spilleregler

Alvoret i at regjeringa «gir feil inntrykk» av beredskapen er på stell er stort. Som opposisjonspolitikar var Solberg knallhard i sin kritikk av beredskapsarbeidet til Jens Stoltenbergs (Ap) regjering.

– Me treng ein statsminister som har styring i desse sakene, sa Solberg til VG i mars 2013.

Eitt viktig grep ho trakk fram då, var å innføre ein nasjonal tryggingsrådgjevar ved Statsministerens kontor. Det enda opp med å bli ein statssekretærfunksjon, som i realiteten skulle gjere den koordineringsjobben som justisministeren vanlegvis hadde.

To år seinare innrømma Solberg at det var feil å samle beredskapsfunksjonen hos éin person.

Les også

BT Direkte: Slik var høringen

Opposisjonen har ikkje lukkast i å vise kor mykje av den manglande objektsikringa som utgjer ein reell trugsel.

Så lenge KrF har eit uavklart forhold til regjeringa, kvilar det på dei å avklare om regjeringa viss det kjem eit mistillitsforslag som resten av opposisjonen stiller seg bak.

Feilinformasjon er i teorien nok til å felle regjeringa, men det er ikkje sikkert at det gir tilstrekkeleg med politisk ryggdekning for KrF. No må regjeringa vise at dei har lært.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».