Farlig utvikling

Saudi-Arabia må få klar beskjed: Henrettelser gir ikke stabilitet og fred.   

Publisert Publisert

DEMONSTRASJONER: Sjiamuslimer gikk til gatene for å demonstrere mot henrettelsen av den sjiamuslimske skriftlærde Nimr al-Nimr. Han og 46 andre ble henrettet i Saudi-Arabia lørdag, noe som har økt spenningen i hele Midtøsten. Foto: REUTERS/Osman Orsal

Under dekke av å henrette terrorister, tok Saudi-Arabia i nyttårshelgen livet av 47 mennesker. Regimet følger dermed opp fjorårets dystre statistikk. I 2015 ble minst 157 mennesker henrettet, det høyeste antallet på to tiår. Den farlige utviklingen må få konsekvenser for Norges og verdenssamfunnets forhold til stormakten i Midtøsten.

Dyster inngang til det nye året:

Les også

47 henrettet i Saudi-Arabia

Blant lørdagens henrettede var den sjiamuslimske skriftlærde Nimr al-Nimr. Våren 2011 oppfordret han til ikkevoldelige protester mot det sunnimuslimske regimet i Saudi-Arabia. De svarte med å dømme han til døden for oppvigleri og bistand til terrorisme.

Henrettelsen ble møtt med harde fordømmelser fra sjiamuslimske ledere, særlig Iran og Irak. Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, sa lørdag at Saudi-Arabia vil bli rammet av en «guddommelig hevn» på grunn av dødsdommen som lørdag ble fullbyrdet, og gjorde al-Nimr til martyr.

Samme kveld ble den saudiarabiske ambassaden i Teheran, hovedstaden i Iran, angrepet av rasende demonstranter. De lyktes å sette fyr på bygningen før politiet fikk grepet inn. Forholdet mellom de to stormaktene i regionen er dermed mer anspent enn på lenge.

LES MER:

Les også

Angrep Saudi-Arabias ambassade i Teheran

Spenningen mellom sjia— og sunnimuslimer er allerede farlig høy i Midtøsten. Det fryktes flere sammenstøt som en direkte følge av henrettelsen, og konsekvensene kan bli voldsomme. Ikke minst for den skjøre fredsprosessen i Syria, hvor Saudi-Arabia og Iran står på hver sin side i konflikten. Om de to stormaktene ikke klarer å finne en forsonende linje, har freden små sjanser i den blodige borgerkrigen.

Økt splid mellom religiøse grupper gir også farlig næring til terrororganisasjonen IS, som de siste ukene har vært på vikende front i Irak og Syria. De, og andre sekteriske terrororganisasjoner, utnytter aktivt motsetningsforholdene mellom sjia- og sunnimuslimer i regionen og har alt å tjene på en økt spenning mellom religiøse grupper.

Henrettelsen av al-Nimr har også fått konsekvenser for den skjøre våpenhvilen i borgerkrigsrammende Jemen. Der blusset kamphandlingene opp igjen mellom den saudi-støttede jemenittiske regjeringshæren og sjiamuslimske opprørere, som støttes av Iran, i løpet av årets første helg.

Som i Syria er borgerkrigen i Jemen en indirekte kamp mellom regionens to supermakter, hvor religiøse skillelinjer avgjør alliansene på slagmarken.

Storpolitisk konflikt:

Les også

Små skritt mot syrisk våpenhvile

Dødsdommene i Saudi-Arabia vitner om en ustabil stormakt. At vidtrekkende terrorlover blir brukt for å kneble intern opposisjon, er et tydelig tegn på at regimet begynner å miste kontroll. Samtidig rammes landets økonomi av oljeprisnedgangen, noe som kan få alvorlige konsekvenser for den saudiske kongefamiliens maktbase, som i stor grad er finansiert av oljeinntekter.

I en slik ustabil situasjon er det viktig at Norge, og resten av verdenssamfunnet, våger å gi saudiarabiske myndigheter tydelig beskjed: Grove menneskerettighetsbrudd kan ikke aksepteres. Henrettelser gir ikke stabilitet og fred.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».