Nynorskbyen Bergen

Hele byen bør omfavne byrådets arbeid for å styrke nynorsken.

I ALLMENNHET: Nynorsken må brukes i hverdagen, skriver BT på lederplass søndag. Foto: Fred Ivar Klemetsen

Publisert:

Vestlandets største by skal være samlende for hele regionen, og bærer et stort ansvar for å ivareta nynorsken. Det ser byrådet ut til å ta på alvor. Den nye flertallskoalisjonen, bestående av Arbeiderpartiet, KrF og Venstre, har i flere vedtak vist at Bergen kan føre en offensiv språkpolitikk. Det forplikter dem til videre arbeid, men er også et sterkt signal til hele byen.

Det krever mer enn politiske vedtak å gjøre Bergen til nynorskhovedstad.

I fjor vedtok bystyret å prøve ut sidemålsundervisning allerede fra tredje klasse. Denne uken ble et nytt vedtak fattet, denne gangen for å styrke rettighetene til elever med nynorsk som hovedmål. Målrørslen er nesten alltid på defensiven, men dette er offensiv språkpolitikk. I stedet for bare å kjempe mot endringer, styrkes nynorsken.

Det er et gledelig taktskifte.

Nynorsk er viktig for Vestlandet, både som identitetsbygger og som uttrykksform for den enkelte borger. Men målformen er også viktig for hele landet. Det språklige mangfoldet er en styrke for Norge.

Nytt i snakkeboblene:

Les også

No kan du lese Donald på nynorsk

Bergen har mange innflyttere med nynorsk som hovedmål, og de må kunne bruke sin målform på lik linje med andre. Barn med nynorsk som hovedmål, må få den tilretteleggingen de har krav på. Derfor er skolepolitikken viktig, men språkpolitikken stanser ikke ved skoleporten.

Byrådet må også gi nynorsken en større plass i den offentlige kommunikasjonen.

Nynorsk kan ikke være en kuriositet. Interpellasjonen som bystyret vedtok onsdag, ble skrevet på nynorsk, og det samme ble skolebyrådens svar. Men nynorsk er et levende skriftspråk, og skal kunne brukes hele tiden, ikke bare når det «passer».

Bøkene fra 2015:

Les også

Hva har Lars Saabye Christensen, en håkjerring og Kjell Askildsen til felles?

Ansvaret hviler derfor også på nynorskbrukere selv. Skriftspråket må ikke dyrkes som noe sært og annerledes, men heller som en selvsagt del av den norske og vestlandske kulturen.

Mange kan bidra til å gjøre Bergen til verdens nynorskhovedstad. Den Nationale Scene bør sette opp flere teaterstykker skrevet på nynorsk. En rekke institusjoner kan ta et større ansvar: KODE, Litteraturhuset, Biblioteket, Bergen Kino, Universitetet i Bergen – alle har mulighet til å fremme nynorsken mer. Det gjelder også Bergens Tidende.

Store arbeidsplasser i byen bør omfavne det språklige mangfoldet. Nynorskbrukere skal ikke bli tvunget, eller føle seg tvunget, til å bruke sidemålet på jobb. Det er ingen grunn til at en klesbutikk i Bergen sentrum ikke skal markedsføre seg på nynorsk.

Fikk den for «Andvake»:

Les også

Endelig. Nordisk råds litteraturpris til Jon Fosse

Du må ikke snakke bergensdialekt for å være bergenser. Bergen er også Finn Tokvam. Bergen er Frode Grytten og Olaug Nilssen.

På bergenske skoler og arbeidsplasser skal det være helt naturlig å skrive nynorsk, og i det bergenske kulturlivet skal det være helt naturlig å oppleve nynorsk litteratur.

Slik blir Bergen nynorskhovedstaden. Det er den draumen me ber på.