Der flyktningene er

Norge og resten av Europa må øke bistanden til flyktningene i Syrias naboland.

Publisert:

Bildene på TV-skjermen av desperate asylsøkere som forsøker å komme seg på tog fra Makedonia eller å krysse grensen mellom Serbia og Ungarn vekker sterke følelser over hele Europa. En stor del av dem er flyktninger fra Syria og Irak, som rømmer fra krig og terror.

Bildene understreker også de europeiske landenes manglende evne til å føre en samstemt asylpolitikk og EUs manglende beslutningsdyktighet. Europa er nødt til å gjøre noe med strømmen av flyktninger, og det må gjøres raskt. Opptrapping av hjelp til nærområdene er den mest effektive måten å gi flyktningene nødvendig hjelp.

Skal flyktningpresset på Europa — og ikke minst Libanon, Tyrkia og de andre landene som tar den største støyten - minske, må årsakene til at flyktningene kommer håndteres. En løsning på de direkte årsakene til flyktningkrisen, borgerkrigen i Syria og den brutale fremferden til terrororganisasjonen IS, ser dessverre ikke ut til å være innen rekkevidde. Enn så lenge må vi konsentrere oss om en midlertidig løsning: Å gi nødvendig hjelp til dem som er på flukt.

Å bevilge penger løser ikke katastrofen i Syria, men det vil bedre livene til flere millioner mennesker.

Det er nesten fire millioner syriske flyktninger i nabolandene Irak, Jordan, Libanon og Tyrkia. En årsak til at antall flyktninger som søker asyl i Europa har økt er at nødhjelpsorganisasjonene ikke får nødvendige ressurser, og at forholdene for flyktningene derfor er i ferd med å bli verre.

Flyktningleirene sliter med dårlig hygiene og skittent vann. Ifølge den humanitære organisasjonen Leger Uten Grenser har en hetebølge i Midtøsten de siste ukene ført til at sykdom i leirene har skutt i været. Også for den store delen som ikke bor i leire, har livet blitt vanskeligere. Hjelpeorganisasjonen kutter i matbistanden, eldre får ikke medisiner og barn får ikke skolegang. Mange ser ingen annen mulighet enn å forsøke å ta seg til Europa.

Det tragiske er at det er relativt beskjedne midler som skal til for å dekke de nødvendige behovene. FN har beregnet at det trengs 36 milliarder kroner for å dekke hjelpen til de syriske flyktningene i nabolandene i 2015. Bare en tredel av dette har kommet inn så langt. (Til sammenligning kostet OL i London i 2012 rundt 90 milliarder kroner å arrangere). En dugnad blant de europeiske landene for å dekke resten vil antagelig være en god investering. Norge gir mye, 1,25 milliarder kroner i 2015, men kan gjerne bidra med mer.

Det er likevel ikke til å komme utenom at Europa på sikt må ta imot flere syriske flyktninger. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår at ti prosent av dem ikke får tilstrekkelig beskyttelse i nabolandene. Det gjelder for eksempel enslige mødre og personer som er i fare av politiske grunner. Norge må ta imot sin del av disse. Derfor er det ingen motsetning mellom å ta imot asylsøkere i Norge og å hjelpe flyktningene i sine nærområder.

Å bevilge penger løser ikke katastrofen i Syria, men det vil bedre livene til flere millioner mennesker.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».