Endelig en high five til landets spillutviklere

Regjeringens dataspillstrategi er lovende, men det bør ikke gå språkpolitisk prestisje i den.

Publisert: Publisert:

DATASPILLMINISTEREN: Kulturminister Trine Skei Grande (V) var i Bergen i forrige uke, for å lansere regjeringens nye dataspillstrategi. «Alt i alt er dataspillstrategien et godt utgangspunkt for å utvikle en spennende bransje med stort potensial», mener BT. Foto: Geir Martin Strande

Spillmagasinet Pressfires kommentator er fra seg av begeistring for «Spillerom» – regjeringens dataspillstrategi for 2020–2022. Han kaller den «sjokkerende bra».

Det er lett å forstå begeistringen. Forrige gang en norsk regjering hadde en slags strategi for utvikling av norske dataspill, var for elleve år siden. Så det var på høy tid med nye tanker.

I dag preges norsk dataspillbransje av mange små selskaper og klynger av dyktige spillutviklere, blant annet i Bergen og på Hamar.

Å finansiere spillutvikling er krevende, og skjer for det meste ved bruk av egenkapital og bidrag fra private. Regjeringen øker bevilgningene betydelig, og rydder vekk en del formelle hindre for sunnere drift og finansiering.

Blant annet skal mye av de friske pengene fordeles av de regionale filmfondene, og midlene skal kunne brukes til utvikling og produksjon. At e-sport blir anerkjent som en egen sjanger, er også gledelig.

Les også

Bryggens Museum har søkt om samme sum i fire år. Nå får de endelig millio­nene sine.

Skal man lese regjeringens strategi bokstavelig, er det kanskje i spennet mellom kulturuttrykk og næring dataspillbransjen vil møte utfordringer i årene fremover.

Kulturministeren har et tydelig ønske om at hele befolkningen skal ha tilgang til dataspill på norsk.

Det er kanskje her strategien kolliderer med virkeligheten, og de språkpolitiske ambisjonene kræsjer med næringspolitiske mål.

Skal norsk dataspillbransje være konkurransedyktig, vokse i volum, omsetning og ansatte, må den være en eksportrettet bransje. Da er det gangbare språket engelsk.

Å forvente at norskproduserte dataspill skal løfte det norske språket til værs, er kanskje i overkant optimistisk.

At dataspill kan løfte norske fortellinger, mytologi, natur og kulturuttrykk, er enklere å se for seg. Her er det mye å ta av.

Historier fra vikingkulturen er blitt svært populære. Selskapet Rain Games i Bergen lager for eksempel strategispillet «Hnefatafl», som har sine røtter i norsk jernalder.

Les også

Dette bør bli Bergens tredje storattraksjon

Sammenliknet med Finland og Sverige, er den norske dataspillbransjen fremdeles på barnestadiet. Våre naboland var tidlig ute med å løfte den inn i eksportpolitikken, som har gitt kraftig suksess.

Regjeringens strategi kunne også vært tydeligere på hvilke mål for internasjonal vekst dataspillbransjen bør ha, og hva staten i så fall kan bidra med.

Alt i alt er den nye dataspillpolitikken et godt utgangspunkt for å utvikle en spennende bransje med stort potensial.

Strategien skal fornyes allerede om to år. Da bør det være rom for justeringer.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».