Avgjørende valg

Det østerrikske presidentvalget viser hvor sterkt det europeiske partisystemet nå utfordres.

DRAMA: For første gang siden andre verdenskrig kan en kandidat fra det ytterste høyre bli statsoverhode i et europeisk land. Det er en mager trøst at presidentembetet har større symbolverdi enn reell politisk makt, skriver BT på lederplass. Bildet er fra valget i mai, da De Grønnes Alexander Van der Bellen (til venstre) vant over Norbert Hofer fra Frihetspartiet (t.h). Ronald Zak / TT / NTB Scanpix

I søndagens omkamp om presidentvervet i Østerrike står to kandidater fra to utradisjonelle partier mot hverandre. En kandidat med utspring hos De Grønne møter en populistisk kandidat fra høyrefløypartiet Frihetspartiet.

Det er en helt ny situasjon i europeisk politikk. For første gang siden andre verdenskrig kan en kandidat fra det ytterste høyre bli statsoverhode i et europeisk land. Det er en mager trøst at presidentembetet har større symbolverdi enn reell politisk makt.

Det er ikke noe nytt at det blåser en populistisk vind over USA og Europa. Etter britenes Brexit og Trumps seier i presidentvalget, har europeiske populister fått enda mer vind i seilene.

Søndagens presidentvalg i Østerrike er ekstra spesielt fordi Alexander Van der Bellen, motkandidaten til Frihetspartiets Norbert Hofer, har sitt utgangspunkt i partiet De Grønne. Tradisjonelle partier som sosialdemokratene og kristendemokratene er ikke representert i den avgjørende valgrunden. Det bør bekymre flere enn de aktuelle partiene i Østerrike.

Les også

Til høyre! Nei, venstre!

Den tradisjonelle høyre-venstre-skillelinjen utfordres blant annet av økt migrasjon, fremmedfrykt og økt nasjonalisme. I Østerrike har velgerne forlatt sosialdemokratene til fordel for det ytterliggående Frihetspartiet. I Frankrike sliter sosialistene med det samme, og risikerer ikke å gå videre i presidentvalget til våren.

Hofers motkandidat kommer fra et parti som representerer en annen bevegelse som blir stadig mer fremtredende også i Norge: Klima- og miljøbevegelsen. Det er altså verd å merke seg at det tradisjonelle politiske sentrum ikke bare utfordres fra høyrefløyen. Kandidaten Alexander Van der Bellen har solid bakgrunn: han er pensjonert økonomiprofessor med lang erfaring fra politikken.

Den EU-vennlige sosialliberale Van der Bellen vant opprinnelig valget i mai, men resultatet ble annullert. Siden den gang har høyrefløyens kandidat Hofer styrket sin posisjon. Vinner han, gir det en helt ny situasjon i EU og resten av det politiske Europa.

For å stoppe den ytterliggående høyrepopulismen, må de tradisjonelle partiene i langt større grad modernisere politikken sin og forstå velgernes uro og bekymring.

Tilliten mellom velgere og partier må gjenopprettes. Men det er på ingen måte slik at alt som er nytt i politikken er negativt. Eksempelet Østerrike viser også at progressive, positive krefter utfordrer det etablerte.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».