Giftforbud må til

Myndighetene kan ikke vente på en miljøkatastrofe før de setter grenser for oppdrettsnæringen.

Publisert: Publisert:

GIFTIG: To hobbyfiskere i Øygarden fant 40 døde hummere etter at et oppdrettsanlegg hadde drevet med kjemisk avlusing. Det er på tide at oppdrettsbransjen møtes med tøffere krav. Foto: Odd E. Nerbø

Giftige midler mot lakselus blir brukt uten tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene. Det er urovekkende. En miks av potensielt farlige stoffer må ikke dumpes i sjøen uten at oppdretterne er sikre på at det er trygt.

To hobbyfiskere i Øygarden fant 40 døde hummere i nærheten av et oppdrettsanlegg. Et døgn tidligere var det gjennomført en kjemisk avlusning i anlegget, 800 meter unna. BT omtalte saken på onsdag.

Oppdrettsselskapet hadde brukt en kombinasjon av to giftstoffer. Cocktailen er effektiv for å bekjempe lakselus, men kan få konsekvenser for miljøet når stoffene slippes ut i sjøen.

Les også

I nærheten av oppdrettsanlegget døde 40 hummere. Nå advares det mot bruk av giftig lusecocktail.

To prinsipper må være bærende i fiskeripolitikken, som i all miljøpolitikk.

Det første er at det eksisterende økosystemet må ha forrang foran oppdrettsnæringen. Ringvirkningene av skader på eksisterende dyre- og planteliv kan være store og uforutsigbare.

Det andre er føre-var-prinsippet. Det innebærer at man skal la være når konsekvensene av inngrep er ukjente.

Etter hummerdøden i Øygarden, gjennomførte Fiskeridirektoratet en granskning. Konklusjonen var langt på vei en frikjennelse av oppdrettsselskapet. Men som BT har vist, er det mangler i rapporten.

Nå avviser ikke direktoratet eller Havforskningsinstituttet lenger at årsaken kan være kombinasjonen av avlusningsmidler.

Denne saken viser tydelig at det fortsatt mangler kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen påvirker kystområdene.

Konsekvensene av å kombinere flere midler er usikre, men det som er sikkert er at stoffene blir mer giftige når de virker sammen. Dessuten er det allerede hevet over tvil at de brukte giftstoffene er farlige for skalldyr.

Både det som er kjent og det som er ukjent tyder på at reglene må strammes inn.

I motsetning til EU, har ikke Norge noen miljøstandard eller grenseverdier for konsentrasjon av legemidler i sjøen. Oppdrettsbransjen må møtes med tøffere krav.

Uavhengig av denne saken, har Fiskeridirektoratet allerede bedt om strengere regler. Tidligere i år foreslo direktoratet et forbud mot å slippe ut behandlingsvann som inneholder flere legemidler brukt i kombinasjon, hvis bruken ikke er godkjent i legemiddelloven.

Den tilnærmingen er riktig.

Høyre- og Frp-regjeringen har tidligere avvist forslaget. Nå er det andre toner. «Noen kombinasjoner har god effekt. Nå må vi få blinket ut de som viser seg å være mest skadelige», sa statssekretær Roy Angelvik (Frp) til BT fredag.

Regjeringen vil altså ikke ha et generelt forbud slik direktoratet ber om, men åpner for forbud mot enkeltkombinasjoner. Det er et viktig signal.

Likevel viser saken en feilvendt tankegang i fiskeripolitikken. Myndighetene kan ikke vente til miljøkatastrofer skjer før de gjør innstramminger.

Som med legemidler for øvrig, må man være trygge på konsekvensene før stoffene tas i bruk.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».