Byseglet ska hem

Danskene bør gi bergenserne byseglet tilbake.

TATOVERT: Middelalderhistoriker Jo Rune Ugulen Kristiansen har tatovert byseglet på overarmen. Nå vil han ha det eldste avtrykket hjem fra København. Rune Sævig (Arkiv)

Det eldste avtrykket av Bergens bysegl befinner seg i København. Danskene bør gi den viktige kulturskatten fra år 1299 tilbake til Bergen.

Selve stempelet er tapt, noe som gjør dette avtrykket enda mer unikt. Seglet er grunnlaget for Bergens byvåpen.

Middelalderhistoriker Jo Rune Ugulen Kristiansen og SV-leder Audun Lysbakken har engasjert seg i en viktig symbolsak for Bergen.

I november utfordret Lysbakken kulturminister Trine Skei Grande (V) til å starte en dialog med danske myndigheter. Grande svarte at hun var positiv til samtaler mellom fagorganene.

Grande ville likevel ikke ta noe initiativ til dette selv, noe som er overraskende passivt. Kravet om at Bergen må få seglet tilbake er naturlig.

Når staten ikke ivrer for å hente hjem historien, bør Bergen kommune ta ansvar.

Les også

«Byseglet ska hem», krever denne mannen. Nå blir saken tatt opp i Stortinget.

Seglet er heller ikke det eneste danskene har knabbet fra Norge.

Det finnes 800 norske middelalderdokumenter og kulturskatter i dansk forvaring, etter at den islandske historikeren Árni Magnússon testamenterte samlingen sin til Københavns Universitet.

Han døde i 1730, da Norge fremdeles var et lydrike under Danmark. Samlingen inkluderer eksemplarer av Magnus Lagabøtes landslov – blant Europas eldste landslover, fra 1274.

Nå er det mer enn 200 år siden dansketiden tok slutt, og tilbakeføringen til Norge er langt på overtid. Magnússon hadde neppe gitt alle dokumentene til Danmark, dersom Norge var en selvstendig stat på det tidspunktet.

Bergen har et sterkt miljø innen middelalderforskning, og for denne gruppen vil dokumentsamlingen være en gullgruve. Det er en uting at forskerne må til Norges gamle overmakt for å få tilgang til norske verk.

Les også

– Nå er det håp for byseglet

Et bysegl er ikke en hvilken som helst logo. Bruken av byens segl er underlagt visse lover, siden det representerer myndighetene i Bergen.

Bergen byarkiv påpeker at seglet har fungert som et autoritetsmerke, som viser at brukeren har makt eller velsignelse fra kommunen til å representere den. Misbruk av seglet kan altså være et lovbrudd.

Byseglet fra 1299 er et symbol på Bergens makt og status, den gangen byen var landets økonomiske sentrum. For en bykommune med sterk forankring i landets middelalderhistorie, er byseglet et adelsmerke som bør være synlig og vises frem der det har sitt opphav.

Byseglet må hem, helst før Bergen feirer sitt 950-årsjubileum i 2020.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».