Legg ned Kringkastingsrådet

NRK trenger redaksjonell frihet, ikke en statsautorisert tante Sofie.

Publisert:

ET SUPPERÅD: At landets største redaksjon er underkastet slik politisk styrt revisjonsvirksomhet, er mildt sagt uheldig, mener BT. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Behandlingen av alle klagene på det omdiskuterte TV-programmet «Faten tar valget», viste at selv Kringkastingsrådets egne medlemmer sliter med å forstå sin egen rolle.

Når rådets nestleder i siste møte uttaler at det ikke er kringkastingssjefen som bestemmer over den redaksjonelle dekningen i NRK, illustrerer det at rådet er i utakt med både viktige prinsipper og sitt eget mandat.

Kringkastingssjefen er NRKs sjefredaktør, og har naturligvis det overordnede journalistiske ansvaret, ikke Kringkastingsrådet eller politikerne. Nestlederens villfarelse er bare ett eksempel på at rådet er modent for nedleggelse.

Les også

REN PROTEST: Ørjasæter trekker seg fra Kringkastingsrådet.

I kringkastingsloven er rådets oppgaver beskrevet. Det skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK, og det skal uttale seg i programsaker som kringkastingssjefen legger frem, eller som rådet selv mener det er grunn til å ta opp.

I tillegg kan styret og kringkastingssjefen be om rådets uttalelse i saker som gjelder administrasjon og økonomi.

I dag dreier mye av virksomheten seg om å håndtere strømmen av innkommende klager, og bli enige om uttalelser om enkeltprogrammers journalistiske kvalitet, etiske nivå eller eventuelle overtramp mot enkeltpersoner.

Rådet har fremdeles ingen sanksjonsmyndighet, og blir derfor ofte mer en harmdirrende pekefinger enn en konstruktiv innspillspartner.

Man kan gjerne si at Kringkastingsrådet er en nyttig lynavleder for all aggresjon mot NRK. Det er tross alt folket som finansierer NRK gjennom lisensen.

Finansieringsordningen gir kringkastingen en del klare forpliktelser, som er nedfelt i styringsdokumentene selskapet får fra sin eier Kulturdepartementet.

Les også

KOMMENTAR: Trist sending fra sutrerådet.

De prinsipielle innvendingene mot rådets legitimitet er likevel viktigere. I dag er det slik at kulturministeren, som både er NRKs generalforsamling og regulatoriske myndighet, oppnevner halvparten av medlemmene i Kringkastingsrådet. Stortinget oppnevner den andre halvparten.

At landets største redaksjon er underkastet slik politisk styrt revisjonsvirksomhet, er mildt sagt uheldig.

NRK skal være uavhengig, og ikke være et «underbruk av staten», slik generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening formulerer det.

Stortinget vil beholde Kringkastingsrådet, men åpner nå for å avgrense rådets mandat, og endre måten medlemmene blir oppnevnt på. Det er en lite prinsipiell tilnærming.

NRK må ha full redaksjonell frihet, og gjerne et bedre system for å motta og håndtere de mange tusen klagene som kommer. Kringkastingsrådet bør bli historie.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».