En uheldig avgjørelse

Arbeiderpartiet vil beklageligvis trumfe gjennom EUs datalagringsdirektiv. Nå vil det vise seg om Høyre har ryggrad til å stå for partiets egentlige standpunkt.

REGJERINGEN, eller i praksis Arbeiderpartiet, presser igjennom EUs omstridte datalagringsdirektiv. Saken passerer statsråd i dag, og Sp og SV har fått lov til å dissentere. Også Frp, Venstre og KrF er imot å tillate så dramatiske inngrep i personvernet. Når saken kommer til Stortinget, har Jens Stoltenberg behov for støtte fra drøyt 20 Høyre-representanter, slik at saken får flertall. Dersom det går i orden, har Høyre veket unna det som alle vet var partiets prinsipale standpunkt.

SLIKT ER ALDRI noe vakkert syn. Høyres leder Erna Solberg har foretatt flere omgående manøvrer for å slippe å utfordre EØS-avtalens vetobestemmelse. Men de noe diffuse kravene hun stilte til regjeringen for at Høyre skulle jenke seg, var aldri i nærheten av å kunne få saken inn på et bedre spor. Regjeringens forsikringer om at personvernet, på tross av direktivet, skal holdes høyt hevet, er heller ikke av stor verdi. Poenget er til syvende og sist at nå blir EUs datalagringsdirektiv — et utidig angrep på personvernet - gjort til en del av norsk lov. Vi forstår at mange høyrefolk, de med omtanke både for personvernet og den liberale rettsstat, holder igjen.

Dette er nettopp en god sak for Norge å utfordre EØS-avtalen på

HVA ER DET vi risikerer? Det er blant annet snakk om en statlig tvangsregistrering og -lagring av våre forbindelser og bevegelser på telefon og e-post. Statistisk sett vil noen av oss komme til å begå en eller annen forbrytelse en gang i fremtiden. Men vi vet ikke hvem. Derfor tenker EUs myndigheter - og nå også de norske - at det er best å sikre alle bevis på forhånd, slik at de ligger gryteklar den dagen staten mistenker en av oss for å ha gjort noe galt. En statlig mistillit mot egne borgere.

I DAG kan slike personopplysninger bare lagres dersom det er gjort avtale mellom kunde og teleselskap. Og vi som kunder kan når som helst kreve at slike opplysninger slettes. Denne retten blir opphevet når datalagringsdirektivet tar til å gjelde.

Både Arbeiderpartiet og Høyre er redde for å bruke den vetoretten EØS-avtalen åpner for, og som daværende statsminister Gro Harlem Brundtland understreket er en reell vetorett. Men dette er nettopp en god sak for Norge å utfordre EØS-avtalen på, fordi den ikke er knyttet til særnorske interesser. Den bør være like viktig for belgiere og franskmenn.

DET ER STERKT BEKLAGELIG at justisminister Knut Storberget og Arbeiderpartiet trumfer igjennom denne saken. Håpet får være at Høyre har manndom og mot til å stå for det partiet egentlig mener.

Bør Stortinget vedta EUs omstridte datalagringsdirektiv? Si din mening i kommentarfeltet under!

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».