På Israels 70-årsdag mandag markerte president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner den symboltunge flyttingen av USAs ambassade til Jerusalem. Samtidig ble 58 palestinere drept og over 2000 skadet av israelske styrker under demonstrasjonene i Gaza.

Israels jubileum endte altså i tragedie, der amerikanerne bekreftet at de ensidig støtter de mest politisk destruktive kreftene i Israel.

Slik forsvinner også håpet om permanent fred i Israel, i det som opprinnelig skulle være jødenes og sionistenes forjettede hjemland.

Både utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), EU-politikere og FN fordømmer Israels voldsbruk. Men kritikken fra verdenssamfunnet har ingen effekt på Israels regjering, som for tiden består av nasjonalistiske og religiøse partier fra ytre høyre.

Det finnes viktige motstemmer, blant annet i den liberale pressen og i organisasjoner som fredsbevegelsen Peace Now. Men i politikken rår haukene.

Siden Sovjetunionens fall i 1991 har om lag en million østeuropeere innvandret til Israel. I stort flertall støtter de nasjonalistiske og religiøse partier på høyresiden. Sentrum og venstresiden er bare skygger av seg selv.

De demografiske endringene har altså bidratt til å føre Israel til en politisk tilstand der internasjonal fredsinnsats blir avvist. Fremtiden for en tostatsløsning ser ikke akkurat lys ut.

Det er all grunn til å støtte ideen om et trygt hjem før jødene i området der de har sitt historiske utspring, spesielt etter holocaust. Samtidig er det lov å være skuffet over Israel.

Helt siden den sionistiske ideen fikk skikkelig fotfeste mot slutten av 1800-tallet, har den vært understøttet av en vilje til undertrykkelse av folket som allerede bodde i de palestinske landområdene.

For palestinerne markerte Israels frigjøringsdag begynnelsen på 70 års tragedie. Ca. 700.000 mennesker flyktet eller ble fordrevet under og etter krigen i 1948, i noe som ikke kan kalles annet enn etnisk rensing.

Dette vil alltid være en skamplett på statens opprinnelse.

USA er den eneste internasjonale aktøren som kan stagge Israels overdrevne voldsbruk og ekspansjonspolitikk. Men flyttingen av ambassaden markerer at USA ikke lenger ønsker å spille rollen som modererende faktor.

Fredsprosessen ligger i koma, og spørsmålet er om den i det hele tatt tåler Trumps presidentperiode. I så fall er det resten av verdenssamfunnets plikt å holde den i live.