Både bedre og billigere

Jernebanereformen ser ut til å gi lavere pris, men et vel så viktig mål er økt kvalitet.

REFORM: Regjeringen skal ha honnør for å innføre en reform som tilsynelatende fungerer etter planen. Det betyr ikke at man løssluppent skal akseptere usunn drift og avsindige lederlønninger i de norske togselskapene, skriver BT på lederplass. Berit Roald / NTB scanpix

Mandag ga Jernbanedirektoratet en tiårskontrakt for ti togstrekninger til det svenske selskapet SJ. Dermed har Vy, tidligere NSB, mistet to milliardkontrakter det siste året. I fjor tapte selskapet anbudskampen om Sørlandsbanen til britiske Go-Ahead.

SJ og Vy kom nokså likt ut på både «kvalitet» og «oppgaveforståelse». Det avgjørende var forskjell i pris, ifølge Aftenposten.

Det er illevarslende på to måter.

Les også

SJ vant anbudet om syv togstrekninger i Norge

For det første er det en risiko for at pris blir et altfor dominerende kriterium, som får gå på bekostning av tjenestetilbudet for øvrig.

Dumpes prisen, kan det bli både forsinkelser og dårlig service.

Ikke dermed sagt at dette gjelder tilbudet fra SJ, som både setter Wifi høyt, lover en mer moderne reiseopplevelse og at mattilbudet blir tilpasset 2020 og ikke 1980. Der har Vy en del å lære.

Men selv om SJ faktisk gir et bedre totaltilbud, må ikke iveren etter å spare penger gjennom konkurranseutsetting ramme kvaliteten.

For det andre avdekker tallene at Vys tjenester er betydelig overpriset.

Vy får pr. dags dato 716 millioner kroner for å kjøre tog til Midt- og Nord-Norge. Men etter at de ble presset av konkurranse fra SJ, vil selskapet gjøre samme jobben for 151 millioner, ifølge Aftenposten. Kostnaden er altså kuttet ned til nesten en femtedel – og likevel skal SJ gjøre jobben 28 prosent billigere.

Til sammenlikning skal Go-Ahead drive Sørlandsbanen for 150 millioner kroner i året – langt under halvparten av dagens pris.

Det er tydelig at det er mulig å gjøre betydelige innsparinger i de statlige norske togselskapene. Lederlønninger er et vesentlig punkt på den listen.

En kartlegging NRK har gjort viser at det nå sitter 49 direktører i selskaper og ledergrupper som er sprunget ut av gamle NSB.

17 av dem tjener mellom 2 og 3,5 millioner kroner i året. Resten har minst millionlønn, og flere har rause bonusordninger.

En slik lønns- og ledergalopp er vanskelig å forsvare.

Ifølge samferdselsminister Jan Georg Dale (Frp) vil staten spare åtte milliarder de neste ti årene på jernbanereformen. Direktørveldet er derfor en liten pris å betale for en slik milliardgevinst, mener han.

Det er riktignok nokså unikt i samferdselssektoren at priser går ned. Regjeringen skal ha honnør for å innføre en reform som tilsynelatende fungerer etter planen. Det betyr ikke at man løssluppent skal akseptere usunn drift og avsindige lederlønninger i de norske togselskapene.

Målet med jernbane­reformen er mer tog for pengene. Da må togdrift handle mer om kvalitet og mindre om penger fremover.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».