Rutinene i barnevernet er for dårlige

Den nye barnevernsloven må sikre bedre helse for barna.

ETTERLYSER REFORM: Kjersti Toppe mener det er stor risiko for at barn under barnevernets omsorg ikke blir fulgt godt nok opp. Fred Ivar Utsi Klemetsen

29. juni skrev BT om Hanna, tolvåringen som døde mens hun bodde i fosterhjem. Hanna led av epilepsi, men fosterhjemmet og legen oppfattet anfallene hennes som angst.

Saken viser hvilke tragiske konsekvenser manglende informasjonsflyt og rutiner kan få for fosterbarn med helseutfordringer. Dessverre er den ikke unik.

Lege og Sp-politiker Kjersti Toppe etterlyser en helsereform i barnevernet, med tiltak som obligatorisk helseundersøkelse for barn som flytter i fosterhjem, og bedre samordning mellom systemene.

Dette er innspill regjeringen må ta på alvor. I vår ble en ny barnevernslov sendt ut på høring. Det er en gyllen anledning til å implementere bedre rutiner for å følge fosterbarns helsesituasjon.

Ifølge Toppe er endringene regjeringen foreslår langt fra tilstrekkelige for å avbøte manglene i dagens system.

Statistikken viser at bedre oppfølging av fosterbarns helsesituasjon er nødvendig. I dag bor rundt 11.000 barn i fosterhjem i Norge. Disse er sykere, har høyere dødelighet og tar langt oftere selvmord enn barn i den øvrige befolkningen.

Ifølge Bufdir-direktør Mari Trommald, har to av tre barn i barnevernsinstitusjoner store psykiske utfordringer. Også hun mener helsetjenesten svikter i oppfølgingen av disse barna.

Barn som havner under barnevernets omsorg, sliter ofte med helserelaterte utfordringer fra tidlig livsfase. De trenger tettere oppfølging enn andre barn. Derfor er det ekstra foruroligende at systemet ikke er skodd for utfordringen.

Som Hanna-saken viste, var det ikke bare brudd på retningslinjer som hindret Hanna i å få helsehjelpen hun så sårt trengte. Det var mangel på dem.

Kjersti Toppe peker på en rekke tiltak hun mener det er opplagt at burde være på plass, som en obligatorisk helsesjekk når barn flytter i fosterhjem. Også Hannas tidligere fastlege mener dagens praksis ikke holder vann.

Statssekretær Jorunn Halleråker (KrF) svarer i saken på vegne av barne- og familieminister Kjell Inge Ropstad. Hun forteller at kommunene fra i år av har fått økte ressurser til å veilede fosterhjem, og at det er opprettet egne rutinebeskrivelser for hva barnevernet skal gjøre når barn flytter i fosterhjem.

Å styrke et system som ikke fungerer, har lite for seg. Regjeringen bør bruke arbeidet med den nye barnevernsloven til å forbedre helsetilbudet for fosterbarn kraftig.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».