Skandalen viser at DNB bør skjerpe rutinene sine

Korrupsjonssaken på Island kan være ødeleggende for tilliten til norske banker.

Publisert:

BANK I TRØBBEL: Konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB. «Skandalen er lite flatterende for Norges største bank, der staten til overmål er deleier. Den er også nedbrytende for tilliten til det norske banksystemet», mener BT. Foto: Terje Pedersen

Forklaringen til varsleren i korrupsjonsskandalen på Island må være tung lesning for norske banksjefer og finanspolitikere.

Tidligere prosjektleder Johannes Stefansson i fiskeriselskapet Samherji har gitt oppsiktsvekkende begrunnelser for at de valgte norske DNB til å hvitvaske millionbeløp.

Det var fordi «det gjorde det enkelt å sende pengestrømmen videre», og at det ble stilt færre spørsmål ved transaksjonene, siden banken var norsk.

De fikk rett, og svindelen pågikk i flere år før den ble avslørt.

Les også

Økokrim etterforsker DNB i forbindelse korrupsjonsanklager mot islandsk fiskerigigant

Skandalen virker lite flatterende for Norges største bank, der staten til overmål er deleier. Den er også nedbrytende for tilliten til det norske banksystemet.

Saken sprakk da nettstedet Wikileaks offentliggjorde interne dokumenter fra Samherji.

De viser blant annet at selskapet brukte stråselskaper med konti i DNB til å overføre 3,5 millioner dollar via skatteparadis til aktører i Namibia. Hensikten var å sikre seg fiskekvoter i landet.

For to uker siden bestemte selskapets prosjektleder seg for å snakke, og gav samtidig DNB et forklaringsproblem.

DNB viser til at de to stråselskapenes konti ble stengt i 2018. Men det var først etter varsel fra en amerikansk bank.

Hvitvaskingsloven slår fast at banken skal kjenne til hvem som eier konti. Til tross for at DNB manglet slik informasjon om ett av stråselskapene, avslører dokumenter at banken mente kunden ikke var kriminell eller hadde kriminelle hensikter.

Hvordan bankens rutiner kunne svikte, skal Økokrim nå bidra til å finne ut. Det er nødvendig.

Les også

Medier: Islandsk fiskegigant brukte DNB til å sluse penger via skatteparadiser

Korrupsjon er et omfattende samfunnsproblem, og Samherji-skandalen er trolig bare toppen av et isfjell. Men at avsløringen har fått store konsekvenser i landene der korrupsjonen har foregått, er et viktig signal.

I Namibia har to ministre forlatt regjeringen etter avsløringen. Island har hatt regler for å straffe korrupsjon i landets bedrifter i over 20 år, uten å ta dem i bruk – før nå.

Dessuten bekrefter saken hvor viktig det er å beskytte varsleres rettigheter, verden over.

DNB er Norges ledende finanskonsern. Banken er avhengig av kundenes og markedenes tillit, og må bedre rutinene for å avsløre grov kriminalitet. DNB kan ikke forvente at Wikileaks og varslere skal gjøre den jobben for dem.

Politikerne bør bruke samme anledning til å skjerpe innsatsen mot korrupsjon og hvitvasking, både her hjemme og internasjonalt.

NB: I en tidligere versjon av denne lederen stod det at Samherji brukte DNB til å overføre 70 millioner dollar til korrupsjonsmistenkte i Namibia. Dette tallet refererer til totalsummen Samherji skal ha utbetalt til aktører i Namibia i tidsrommet 2011 til 2018, ifølge NRK. Foreløpig er det bare vist at DNB-konti ble brukt til å overføre 3,5 millioner dollar. BT beklager feilen.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».