Dobbeltmoral på norsk

Kampen mot dødsstraff må forsterkes, også i land Norge driver handel med.

BRUTALT OG VILKÅRLIG: «For å kompensere for opportunismen i forholdet til våre handelspartnere USA, Kina og Saudi-Arabia, bør norske politikere bidra betydelig til å styrke den internasjonale innsatsen mot dødsstraff», mener BT. Amnesty International

Norge ønsker seg en lederrolle i den internasjonale kampen mot dødsstraff. Men norske statsråder prioriterer tydeligvis det å dyrke gode relasjoner med våre handelspartnere et godt stykke over det å protestere mot dødsstraff.

Ved første øyekast er den globale statistikken over henrettelser oppmuntrende. Ifølge en ny rapport fra Amnesty International falt antallet dødsstraffer med hele 37 prosent, til 1032 i fjor. Aldri før har så få land praktisert dødsstraff.

Men tallene svinger fra år til år, rapporteringen er mildt sagt upålitelig, og mørketallene er store. Dessuten øker antall nye dødsdommer kraftig. Så det er ingen grunn til å feire.

Les også

USA: Ny henrettelse før dødssprøyte går ut på dato.

Verstingen er fremdeles Kina. Amnesty og andre internasjonale organisasjoner antar at «folkerepublikken» tar livet av flere tusen borgere hvert år.

Kina påstår selv at de har åpnet for informasjon om bruken av henrettelser, men kinesisk lov tillater fremdeles at slike saker kan klassifiseres som «statshemmeligheter». Noe det er all grunn til å tro blir praktisert til det ytterste.

I Vårt Land skriver utenriksminister Børge Brende (H) engasjert om kampen mot dødsstraff. Men statsråden har i realiteten en krevende jobb med å balansere Norges forhold til Kina.

På den ene siden skal han dyrke de diplomatiske forbindelsene med supermakten. På den andre siden skal han slåss mot statlige henrettelser, gjennom Norges rolle i arbeidet med FN-resolusjonen om moratorium for bruken av dødsstraff.

Denne dobbeltrollen er vanskelig å håndtere elegant. For tiden ser det ut til at norske politikere er mest opptatt av å glatte over konfliktene etter Nobel-bråket med Kina, enn å diskutere dødsstraff som prinsipp med kinesiske ledere.

Også kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har vært i Kina uten å nevne menneskerettigheter med et ord.

Les også

FRONTALANGREP: Diplomatens oppgjør med Saudi-Arabia.

Andre verstingland er Iran, Saudi-Arabia, Irak og Pakistan, som tidligere. Men i vinter ble det avslørt at Vietnam trolig ligger på tredjeplass over listen av land som bruker henrettelse som straff. Fra 2013 til 2016 ble dødsstraffen eksekvert hele 429 ganger.

Samtidig har USA falt nedover på listen, til sjetteplass. Men det er verdt å merke seg at 62 fanger fremdeles sitter på “death row”, og venter på sin endelige straff.

For å kompensere for opportunismen i forholdet til våre handelspartnere USA, Kina og Saudi-Arabia, bør norske politikere bidra betydelig til å styrke den internasjonale innsatsen mot dødsstraff.

Ikke for å lette sin egen samvittighet, men for å berge liv. Dødsstraff er og blir barbari.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».