Liv og helse

Helseledelsen kan ikke ta lett på hvor sårbare sykehusene er for svikt i journalsystemet.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende

OPPGITT: - Det er som å slå spiker inn med sag, sa lege ved Haukeland Jana Midelfart Hoff da journalsystemet Dips ikke fungerte etter en oppdatering. Her sammen med lege og forsker Christopher Kvistad. Foto: Odd E. Nerbø

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Dips , det elektroniske journalsystemet i Helse Vest, ble oppdatert onsdag kveld. Dagen etter var systemet fortsatt utilgjengelig for legene ved Haukeland universitetssykehus.

Svikten førte til at operasjoner ble stanset, eller utført uten komplett informasjon, med den risiko det medfører.

Det er uholdbart at systemer med så kritisk informasjon om liv og helse ikke har mer robuste beredskapsløsninger.

  • Les saken her : Journalkaos på Haukeland
    Siden begynnelsen av 2000-tallet har sykehusene gått fra papirbaserte til digitale journaler. Det har vært en enorm og helt nødvendig omstillingsprosess, som fortsatt pågår. Men jo mer avhengig helsevesenets kjerneoppgaver blir av teknologi, jo mer sårbare blir sykehusene for tekniske problemer.

Dips – Distribuert Informasjons— og Pasientdatasystem i Sykehus – er et norskutviklet system som brukes ved fire av de fem norske helseregionene.

Journalsystemet er blitt tungt kritisert. I en undersøkelse, utført av Den norske legeforening i 2014, svarte 92,1 prosent av sykehuslegene at de ble hindret i jobben på grunn av problemer med journalen. Nesten halvparten opplevde at feil fikk negative konsekvenser for pasientene.

På Haukeland fikk de etter hvert tilgang til erstatningsjournaler og lesekopier, men ingen av beredskapsløsningene fungerte optimalt.

Direktør i Helse Vest IKT, Erik M. Hansen, beklager og erkjenner at driftsproblemene har vært frustrerende, men tror ikke det går ut over liv og helse. Når legene forteller om lammelse, kaos og økt risiko for pasientene, vitner det om sprikende virkelighetsforståelse mellom IKT-ledelsen og legene. Det gir grunn til bekymring.

Kjartan Olafsson, leder av Legeforeningens IT-utvalg, mener problemene med Dips skyldes altfor stor avstand mellom klinikerne og de som utvikler de elektroniske systemene.

Mye kan tyde på at også Helse Vest IKT har for liten forståelse for hvordan systemene fungerer i praksis.

Velfungerende IKT-løsninger er en forutsetning for et velfungerende helsevesen.

Det er ikke nødvendigvis faktiske feil i systemene som er den største utfordringen, men svakheter –  som videre legger grunnlag for menneskelige feil, skriver lege og programvareutvikler, Jens M. Gleditsch iDagens Medisin.

Det finnes ingen fasit på sømløs digitalisering av helsesektoren, men en kritisk suksessfaktor for de prosjektene som har lyktes, er tett og godt samarbeid mellom klinikere, ledelse og IT-utviklere. De som utvikler systemene må lytte til dem som er nærmest pasientbehandlingen.

IKT-direktøren later til å bagatellisere konsekvensene av nedetiden. Det kan han ikke tillate seg.

Driftsproblemene i Helse Vest gir grunn til å spørre om brukertestingen, og premissene for deltakelse fra klinikerne, er gode nok. Det må nasjonal og regional helseledelse ta tak i.

Det er uholdbart at Norges nest største helseregion er lammet i en så lang periode. Denne gangen resulterte det primært i frustrasjon. Neste gang kan det ramme liv og helse.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Her vi de bygge 80 boliger og marina til 700 båter

  2. Mann fikk 15.000 i bot for ruskjøring med elektrisk løperhjul: – Han angrer

  3. Hun reddet turfølge som gikk seg fast ved Trolltunga i natt: – De var våte og kalde

  4. Tror Brann-treneren hadde vært ferdig i en annen klubb

  5. Her økte boligprisene i Vestland mest

  6. Her har antall voldssaker blant tenåringer gått kraftig opp: – Vi er bekymret

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».