Medlemsjukset i kirken

Det tilstundende kirkevalget har nok en gang avslørt at kirken holder seg med en stor medlemsmasse den ikke har krav på. Nå må det bli ryddet opp!

Publisert:

DEN 14. SEPTEMBER er det valg til landets 1200 menighetsråd. I tillegg skal det velges 77 lekfolk til våre elleve bispedømmeråd, som dermed vil bli en viktig del av Kirkemøtet. Valget er lagt til samme dag som stortingsvalget, og er et forsøk på å gjøre Den norske kirke til en mer demokratisk institusjon. Så langt – så godt.

_**Les mer:

Les også

Snikinnmeldt i kirken

Snikinnmeldt i kirken**_

Alle medlemmer av den norske statskirken får tilsendt valgkort. Så viser det seg – igjen – at kirken sender valgkort til en lang rekke mennesker som ikke er medlem av statskirken. qksMange har gjort flere forsøk på å melde seg ut, og trodd at de sto trygt plassert utenfor kirkens sfære. Andre har aldri meldt seg inn, for eksempel ved å la være å døpe seg. Kirken selv opererer med at den har 3,1 millioner stemmeberettige medlemmer. Det kan tenkes at så mange som hundre tusen av disse ikke har den minste tilhørighet til kirken. Det har ikke kirken brydd seg det minste om.

PROBLEMET knytter seg til den norske statskirkeordningen, der det i tidligere tider var vanlig at praktisk talt alle borgere ble døpt og dermed automatisk ble statskirkemedlem. Slik er det ikke lenger. En betydelig del av det norske folk foretrekker i dag å stå utenfor det statskirkelige fellesskap. Enten melder de seg aktivt ut, eller så lar de være – aktivt det også – å melde seg inn. Mange finner at Human-Etisk Forbund er et bedre alternativ, og organisasjonen har i dag 74.000 medlemmer. Andre melder seg ut av statskirken for å melde seg inn i andre trossamfunn.

_**Les også:

Les også

Tror folket vil bli i statskirken

Tror folket vil bli i statskirken**_

Kirkens manglende registrering av utmeldte og ikke-innmeldte har pågått over lang tid. Så sent som i 1999 tok kirken i bruk et nytt digitalt medlemsregister. Til Bergensavisen sier informasjonssjef i Kirkerådet, Gunnar Westermoen, at da registeret ble opprettet «tok vi utgangspunkt i folkeregisteret, og så har vi identifisert de gruppene som ikke hører til etter hvert».

Nei, det er nettopp dette kirken ikke har gjort. Det viser de titusener av valgkort som nå er sendt til folk som trodde de sto utenfor det kirkelige fellesskapet.

KIRKEN HAR I ALLE ÅR bagatellisert denne uheldige praksisen, og vist liten vilje til å rydde opp. Det er neppe vond vilje som ligger bak. Likevel er det ikke så bra. Det kan tenkes at mennesker, som etter alvorlig overveielse kommer til at de vil ut av kirken, opplever det som et ydmykende overgrep at deres henvendelser ikke blir tatt seriøst. Derfor må det nå ryddes opp i forholdene, slik at kirken kan vite sikkert hvem som er dens medlemmer – og hvem som ikke er det.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».