Slåss mot omskjæring

Norge gir til sammen 40 millioner kroner til arbeidet med å forebygge omskjæring av kvinner. Et prosjekt i Mali kan vise til oppsikstvekkende resultat.

Øyvind Lefdal Eidsvik
Magasinleiar i BT

– På seks måneder har alle 55 omskjærerkvinnene i et område i Mali kuttet ut praksisen og fått hjelp til å komme i gang med annet arbeid, forteller misjonær Kari Kaland Vestbøstad.

Hun er for tiden hjemme på ferie på Askøy. I slutten av august bærer det tilbake til Det Norske Misjonsselskaps arbeid i Mali. Hun er blant dem som har oppmuntret kvinnene til å i gang med noe nytt.

Omskjærerkvinnene ble invitert til en helt ny og annen form for undervisning, og i løpet av få dager forsto de fleste hvilke problemer de var med på å lage.

– For å arbeide med et så følsomt tema, er du avhengig av tillit hos lokalbefolkningen, sier Vestbøstad.

Alle de 55 kvinnene bor i en kommune med til sammen 5000 innbyggere. I savanne— og ørkenlandet Mali bor det om lag 14 millioner mennesker.

Først ute

I går overrakte utviklingsminister Erik Solheim (SV) 20 millioner kroner til et FN-program mot kjønnslemlestelse. Norge ble programmets første giverland, i følge Vårt Land.

Disse pengene kommer i tillegg til en likelydende sum som Norge gir til organisasjoner som jobber i Afrika mot kvinnelig omskjæring.

Programmet som får de 20 millionene er et samarbeid mellom FNs barnefond Unicef og FNs befolkningsfond Unfpa.

Ut på motorsykkel

I Mopti-området sentralt i Mali skjer undervisningen på fulani, regionens største språk. Beregninger viser at over 90 prosent av kvinnene i Mali blir omskåret. I området der Vestbøstad jobber, reiser to frivillige rundt på motorsykler for å undervise lokalt. Også lokale leger deltar i undervisningen.

– Tradisjonen lever fremdeles, men det skjer endringer. Før var omskjæringene oftest av den verste sorten. Det virker som om flere og flere ser problemene og velger en litt mildere variant, sier Vestbøstad.

Selve prosjektet mot kjønnslemlestelse varer i ett år til.

Penger hjelper

Misjonæren tror pengegaver som Norges bidrag kan hjelpe.

– Helt klart. Penger til informasjon er en ting, andre virkemiddel er å hjelpe omskjærerne til å finne et annet levebrød. Økonomiske midler kan også øke trykket på regjeringene for et lovforbud, sier Vestbøstad.

Mens nabolandet Burkina Faso har forbudt kjønnslemlestelse, er det fremdeles lov i Mali. Derfor blir jenter fra Burkino Faso sendt til Mali.

I en ny rapport fra Norad, direktoratet for utviklingsarbeid, blir den statlige norske innsatsen mot kvinnelig omskjæring kritisert for å være for svak og for spredt. Det er særlig i Sudan og Somalia arbeidet har sviktet, i følge direktoratet.

MOT OMSKJÆRING: Til vanlig jobber Kari Kaland Vestbøstad som misjonær i Mali. Takket være et lokalt prosjekt har over 50 kvinner som har omskjæring som yrke, nå sluttet. Dolmen, Siv

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».