Ja til imamutdannelse

Rundt 90.000 organiserte norske muslimer bør få sin religiøse påvirkning fra ledere som er utdannet i Norge.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

« MANGE IMAMER har ingen utdannelse, men jeg har studert sharia», sa terrordømte Ali Berzengi i gårsdagens BT. Berzengis kjennskap til sharia — tradisjonell islamsk lov - fra universitetet i Dohok i Nord-Irak ga ham rollen som imam som kunne gi råd i ekteskap og skilsmisse. Han meglet også etter eget utsagn i konflikter mellom muslimer bosatt i Bergen.

Intervjuet aktualiserer spørsmålet om imamskole i Norge og Norden.

Ali Berzengi er dømt til utvisning fra Sverige, men blir ikke returnert fordi han vil være i livsfare i Nord-Irak. Han har samme status som mulla Krekar, men praktiserer likevel fremdeles som imam i Sverige.

EN NORDISK IMAMSKOLE , slik Venstre foreslo i april, ville muligens ikke ha forhindret at en mann som Berzengi fikk tildelt rollen som religiøst overhode. En fellesnordisk imamskole er heller ingen garanti for at de som forkynner i moskeene vil verdsette demokratiske verdier. Først og fremst ville en utdannelse i Norden vært med på å heve imamenes generelle kunnskapsnivå.

Sitatet fra Berzengi minner om noe Venstre-politiker Abid Raja sa da han var i Bergen etter at karikaturstriden braket løs. Raja pekte på sin motdebattant Lars Gule, og sa at Gule nok hadde større kjennskap til islam enn de aller fleste imamer i verden.

ETTER STRIDEN rundt Salman Rushdies «Sataniske vers» har imamer i Vesten fått en større plass i samfunnsdebatten. BT-skribent Kenan Malik har flere ganger hevdet at Rushdie-saken var med på å gi islamistiske argumenter en falsk moralsk legitimitet. Spørsmålet er om en imamutdanning i Norge igjen tillegger imamene for stor makt, ikke bare i lærespørsmål, men også i samfunnsspørsmål, blant annet i diskusjonen om særrettigheter for religioner. Norge har heller ingen utdanning for buddhistiske, hinduistiske eller katolske prester. Et annet argument mot en fellesnordisk imamutdannelse er at det eksisterer en rekke parallelle retninger i islam i tillegg til de to hovedretningene sunni og sjia, og at det vil vanskeliggjøre utdannelsen.

ARGUMENTENE FOR imamskole er at muslimene utgjør en stor gruppe. De teller fire eller fem ganger mer enn de andre religionene til sammen. Dessuten vil en imamskole være mer enn grunnkurs i religion. Venstres forslag er at de religiøse lederne skal få skolering i norske lover og regler, norsk samfunnsliv og kulturtradisjoner, kriminalitetsforebyggende arbeid, integreringsspørsmål osv. Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo har varslet interesse for å gi et slikt kurs.

I et integreringsperspektiv må det være bedre at de religiøse lederne rekrutteres fra en skole i Norden enn at de hentes fra land som står langt fra oss i syn på en rekke verdispørsmål.

Enig med lederen? Bruk kommentarfeltet under!

Publisert