Uholdbart hemmelighold

Politiets evalueringsrapport etter Turøy-ulykken må offentliggjøres.

KOMMUNIKASJONSSVIKT: Både politiet og en oppgave ved Høgskolen på Vestlandet peker på flere svakheter under redningsaksjonen på Turøy i fjor. Tor Høvik

Turøy-ulykken ble en repetisjon på noe av det som sviktet 22. juli 2011. Likevel ønsker ikke ­politiet å offentliggjøre sine erfaringer etter ulykken. Politiets begrunnelse er frykt for feiltolking i offentligheten, og risiko for at enkelte politifolk ikke vil bidra med intern kritikk ved neste korsvei. Begrunnelsen er ikke holdbar. Rapporten bør offentliggjøres.

Manglende koordineringer mellom politiet, Marinen og Hovedredningssentralen er avdekket i en bacheloroppgave på Høgskolen på Vestlandet. Anne Katrine Tveit, en av ­forfatterne, sier at det ser ut til å være stor kulturforskjell mellom ­etatene, og at mye av kommunikasjonen er personavhengig.

Anne-Margrete Bollmann, ­distriktssjef i Sivilforsvaret i Hordaland, har vært veileder for studentene. Hun går god for oppgavens fakta og dokumentasjon, og sier at Norge fremdeles har store utfordringer når det gjelder beredskap.

Les også

Dette gikk galt under Turøy-aksjonen

Det går frem av oppgaven at Marinen ikke var knyttet til nødnettet, og skipssjefen som koordinerte innsatsen til sjøs måtte ringe politiets sentralbord for å få telefonnummeret til innsatslederen på land. Hovedredningssentralen i Sør-Norge fikk ikke videreformidlet informasjon til mannskapene på stedet. Skipssjefen måtte oppdatere seg gjennom mediene. Svært sensitiv informasjon gikk ut på åpent samband, ettersom fregatten måtte kommunisere med dykkerne over VHF-radio.

At erfaringer skal deles og at man skal være ærlige om forbedringspunkter, bør være selvsagt. Det er politiet som har koordinerings­ansvar i redningsaksjoner, men verken Sivilforsvaret eller Hovedredningssentralen har fått tilgang til den offisielle evalueringsrapporten etter Turøy-ulykken.

Stabssjef Gustav Landro i Vest ­politidistrikt sier at politiet tilstreber en kultur der mannskapene skal kunne gi beskjed dersom ting ikke går helt som de skal. Denne ambisjonen er helt nødvendig i oppfølging av Monika-saken og den ukulturen som da ble avdekket. Men like nødvendig er det å avklare hvilket ansvar politiet har i den manglende koordineringen av nødetatene og Forsvaret i Turøy-ulykken, og hvilke konsekvenser for landets beredskap denne svikten må ha.

Les også

Truer staten med søksmål etter Turøy-ulykken

Hvis påstanden om stor kulturforskjell mellom etatene og personavhengig kommunikasjon stemmer, er det nok en indikasjon på at lærdommen etter 22. juli ennå ikke har trengt gjennom blant de ansvarshavende lederne for de ulike etatene.

Stabssjefen i Vest politidistrikt viser til at lærdommen etter Turøy-ulykken har vært viktig i planleggingen av sykkel-VM i Bergen. Politiet er imidlertid ikke den eneste etaten som har behov for lærdom i så måte. Den offisielle evalueringsrapporten etter Turøy-ulykken må gjøres tilgjengelig for alle nødetater. Den bør også gjøres tilgjengelig for allmennheten. Det er et politisk ansvar. Politifolk må tåle faren for at varsling blir feiltolket.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».