Uten Saddam

At Saddam Hussein er tatt, er bra for både Irak og USA. Det var nødvendig for stabilisering og utvikling, men ikke tilstrekkelig.

Publisert: Publisert:

ALL MOTSTAND mot amerikanerne i Irak forsvinner ikke med Saddam Hussein. Den har også andre årsaker. USA er en av dem. Der er flere.

USA gikk til krig for å knuse regimet i Irak, men klarte ikke å ta regimets leder. Det forsterket bildet av en fred som ble vanskeligere for amerikanerne enn krigen hadde vært. Saddam Hussein gjenoppsto som motstandsleder.

I helgen var det slutt. Det var en politisk seier for USA og til gagn for Irak. En truende skygge er borte. Så gjenstår alt det andre, som er mer enn nok. I Haag sitter Slobodan Milosevic for retten. Rettssaken har mistet nyhetens interesse, og i Serbia fenger ikke demokratiet. En tilfangetatt Saddam skaper ingen fremtid. Han var bare med på å blokkere den.

ENHVER SOM HAR samarbeidet med amerikanerne har hatt grunn til å føle seg usikker overfor trusselen om at Saddam Hussein fortsatt trakk i trådene og kunne hjemsøke irakerne og yte amerikanerne motstand. Han hadde stadig makt i Irak fordi han ikke var tatt eller bevist død.

At han lot seg fange, reduserer ham som heroisk leder og gir ham ingen martyrverdi. Men så skal han for retten, i Irak, og det kan bli en splittende prosess. Arrestanten kan også fortelle om den gang han var nyttig for USA og andre.

Bak motstanden mot den amerikanske okkupasjonsmakten i Irak har man sett flere aktører. Det var lett å peke på Saddam Husseins lojale tropper og restene av det falne Baath-regimet. At al Qaida blandet seg inn, var også sannsynlig.

Men dertil vokste en irakisk motstand mot en okkupasjon. Den kunne være shia-fundamentalistisk eller ha andre røtter, og det var den som bekymret USA nok til å fremskynde planen for den formelle overføringen av styret i Irak til irakerne. Amerikanerne måtte ta brodden av misnøyen som fantes utenfor rekkene med Saddam Husseins lojale, og det hastet.

DET GIKK LIKEVEL ikke raskt nok, mente shiamuslimene, som i kraft av sitt flertall syntes å ville overta hele det irakiske demokratiet. Amerikanerne prøvde å overføre oppgaver til det irakiske politiet, men stadig oftere ble politistasjoner mål for angrep fra motstandsgrupper. En profesjonell irakisk hær skal bygges opp, men soldater går sin vei. Dette er noe av det som ikke er løst etter denne helgen.

Over det hele, over Irak, velver Bush-administrasjonen fortsatt sin amerikanske himmel, og under den skal FN og alle andre finne sin plass. President Bush sier at Irak er en sak for verden, men sørget for at det ble og forble først og fremst et amerikansk problem. Nå er Bush ett problem mindre; Saddam Hussein. Han har Irak igjen.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».

FØR OG ETTER: Saddam Hussein slik ha så ut ved pågripelsen (t.v.) og etter barbering og vask. Foto: REUTERS