Frykt og forvirring i Sanners reform

Når folket blir spurt om kommunesammenslåinger, må selvsagt politikerne lytte.

KOMMUNE: Folkeavstemninger har en viktig funksjon i det norske demokratiet, men bare om de brukes med omhu og med respekt for velgeren, mener BT. Her er kommunalminister Jan Tore Sanner. Scanpix

Mandag kveld var det folkeavstemning om kommunesammenslåinger i hele 23 kommuner. På Fitjar sa folket et rungende nei til å gå sammen med den større naboen Stord.

Resultatet er enkelt for politikerne å forholde seg til: Høy valgdeltakelse – 68 prosent – og klart nei-flertall – 79 prosent. Rett nok stemte et overveldende flertall på Stord ja, men det hjelper lite. Til gjengjeld var det også få stordabuer som tok seg bryet med å si sin mening, kun 19 prosent av de stemmeberettigede.

Når politikerne spør folket, bør de lytte. Stord og Fitjar forblir to kommuner. Sett utenfra, fremstår en sammenslåing som det eneste logiske. Fitjar vil trolig tape mange millioner på å stå alene. Kommunene ligger side om side på en relativt liten øy, med et tett sammenvevd arbeidsliv. De fysiske avstandene er ikke til hinder for en velfungerende, sammenslått kommune.

Men når velgerne på Fitjar, vel vitende om de mulige økonomiske konsekvensene, så klart og tydelig ønsker å stå alene, må det respekteres. Kanskje har ordfører på Stord Harry Herstad (Ap) rett i at fitjabuene stemte med hjertet, men det står også velgerne helt fritt til å gjøre.

I kommunereformen er rikspolitikernes jobb å fordele oppgaver mellom forvaltningsnivåene, og å lage et inntektssystem for fremtidens kommuner. På bakgrunn av det skal lokalpolitikerne finne ut hva som er best for deres kommuner. Folkeavstemninger er bare en av mange måter å finne svaret på, og ikke alltid den beste.

Andre steder i landet angrer nok lokalpolitikerne på at de gikk for folkeavstemning: Valgdeltakelsen har flere steder vært lav, marginene har vært knappe og resultatene har vært tvetydige.

I Eide kommune, for eksempel, var valgdeltakelsen 45,8 prosent. 35 prosent ønsket sammenslåing mellom Fræna og Averøy, mens 32 prosent ville forbli egen kommune. I nabokommunen Fræna, sa 44 prosent ja til sammenslåing med Eide, mens bare 24 prosent også ville ta med Averøy.

Hvilket budskap sender velgerne med slike resultater? Tolk det den som kan. Politikerne har kun seg selv å takke. Bevisst eller ubevisst, sørger de for å få frem et valgresultat de kan tolke i den retningen de selv foretrekker. I slike tilfeller sender velgerne ballen tilbake til politikerne, som må ta beslutningen om hvem kommunen skal gå sammen med.

Flere valgeksperter har kritisert kommunene for å lage unødig kompliserte avstemminger, som forvirrer mer enn de oppklarer spørsmålet om hva velgerne foretrekker.

"Her burde politikerne vært modigere, i stedet skyver de ansvaret over på innbyggerne," sa professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen før avstemmingene denne uken. I forkant av folkeavstemningene burde politikerne ha gjort en bedre jobb med å kartlegge alternativene, og som Jensen sier, vært modige nok til å legge frem ett av dem.

Det forplikter når politikere inviterer innbyggerne med i politiske beslutninger. Men de stedene valgdeltakelsen er svært lav – under 20 prosent – kan man knapt kalle resultatet folkemeningen. Dette viser også at det kan finnes tilfeller der kommuner bør slås sammen til tross for et nei-flertall.

Folkeavstemninger har en viktig funksjon i det norske demokratiet, men bare om de brukes med omhu og med respekt for velgeren.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».