Å strekke ut en hånd

Norsk skole må kunne sette grenser for støtende, religiøs praksis. Det handler om gjensidig tilpasning, ikke diskriminering.

En muslimsk vikar nektet å håndhilse på kvinner av religiøse årsaker, og fikk derfor ikke forlenget vikariatet sitt ved Ekeberg barneskole i Oslo. Nå har han klaget både skolen og Nav inn for Diskrimineringsnemnda.

Norske arbeidsplasser skal opptre smidig i møte med religiøs praksis, men det finnes grenser for hvilke avvik som skal godtas i en guds navn. Religionsfriheten kan ikke fungere som blankofullmakt for respektløs behandling av kvinner.

Les også

Muslimsk lærervikar nektet å håndhilse på kvinnelige kolleger – måtte slutte i jobben

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm viser forståelse for vikaren, og trekker frem at vi må være åpne for at det er mange måter å vise respekt på.

Det har hun rett i. Men i Norge er det å håndhilse på begge kjønn er en selvfølgelig samfunnsnorm, som skoleledelsen gjorde rett i å kreve at vikaren forholdt seg til.

«Jeg kan ikke se hvordan vi kan forsvare verken overfor ansatte, foreldre eller elever at han ikke hilser, og at han da representerer det skolen står for», sier skolens tidligere rektor Bente Alfheim til Dagsavisen.

Å stille krav til normal og respektfull omgang mellom mennesker er ikke diskriminering. Selv om det er viktig å strebe etter et flerkulturelt arbeidsliv, kan ikke inkludering gå på akkord med grunnleggende, norske prinsipper og verdier.

I ettertid har mannen fått avslag på søknaden om sosialstønad. Nav mener han har «takket nei til videre arbeid», og dermed er ikke kravene til egeninnsats oppfylt. Det er ikke urimelig. Nav kan ikke finansiere arbeidsledighet som er utløst av rigide, religiøse nykker.

Etter alt å dømme har skolen strukket seg langt for å imøtekomme vikarens behov. Ifølge Dagsavisen fant de en løsning på at han ikke kunne være i befatning med leverpostei, og han ble tilbudt 90 prosent stilling for å kunne oppsøke moskeen sin hver fredag.

Som Sylo Taraku i Tankesmien Agenda sier til Dagsavisen: «Det er uttrykk for fanatisme å ta troen sin så langt at man ikke kan jobbe, og har vansker for å delta i samfunnet».

Folk må gjerne pålegge seg en så rigid livsførsel at den ikke lar seg forene med alminnelig folkeskikk, men da kan de ikke klandre omgivelsene for mangel på fleksibilitet.

Alle har krav på respekt for sin religiøse overbevisning, men i møtet mellom kolliderende kulturer må smidighet og tilpasningsvilje gå begge veier.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».