Grenser for privilegier

Det er ingen grunn til at kongens gods skal være hevet over anbudsreglene.

INGEN SÆRSTILLING: All bruk av statlige midler skal følge regelverket og tuftes på rettferdige kriterier. Det er ingen grunn til at kongemakten skal stå i en særstilling, skriver BT på lederplass. Ruud, Vidar / NTB scanpix

Når offentlige anskaffelser overstiger 1,3 millioner kroner, skal oppdraget legges ut på anbud. Disse reglene har Kongehuset valgt å bryte.

Ifølge Dagbladet bruker hoffet flere titalls millioner kroner årlig på drift og vedlikehold av eiendommer, uten at det finnes spor av oppdragene i den nasjonale kunngjøringsdatabasen «Doffin». Dermed begår Kongehuset lovbrudd, ifølge en rekke anbudseksperter. Slik kan ikke en av landets største eiendomsforvaltere te seg.

Poenget med anbudsreglene er å fremme tillitvekkende og samfunnstjenlig bruk av fellesskapets ressurser. De skal sikre konkurranse, likebehandling og at oppdrag blir tildelt på en rettferdig måte. Når store millionkontrakter holdes unna offentligheten, er det egnet til å skape mistanke om at ting ikke går ryddig for seg.

Landets fremste eksperter på offentlige anskaffelser er entydige i sine konklusjoner: Renovering av statlige bygg, med penger bevilget over statsbudsjettet, er utvilsomt omfattet av lov om offentlige anskaffelser. Det skal ha blitt avklart i 2001 at noe fritak ikke var aktuelt. Dermed har Slottet brutt loven i flere år.

Slottets respons er mildt sagt arrogant. Hoffets talsperson viser til en «vurdering» fra 2002, hvor Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skal ha konkludert med at det var et «forsvarlig standpunkt» at anbudsreglene ikke gjelder Det kongelige hoff.

Hoffet nekter for øvrig konsekvent å legge frem dokumenter og besvare betimelige spørsmål fra Dagbladet. Forsøket på å legge lokk på saken bidrar ikke akkurat til å gjenreise tilliten.

Som anbudsekspert Marianne Dragsten i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) fremhever: Hvis Slottet er av den oppfatning at loven ikke gjelder for dem, må det finnes en skriftlig vurdering der det fremgår hvorfor. Det har ikke Kongehuset klart å produsere.

Saken viser en kritikkverdig vilje til å unndra seg alminnelige krav til rettferdig saksbehandling. Den føyer seg dessuten inn i en uheldig historikk med tvilsom økonomisk praksis.

Sommeren 2016 avdekket Dagbladet at kongefamilien brukte flere millioner av potten som var tiltenkt offentlige oppgaver til drift og vedlikehold av private hus og feriesteder. Dermed ble de kongeliges private formuer styrket, på skattebetalernes bekostning. Også den gang håndterte Slottet kritikken med taushet og unnvikelse.

All bruk av statlige midler skal være åpen, følge regelverket og tuftes på rettferdige kriterier, til det beste for alle. Det er ingen grunn til at kongemakten skal stå i en særstilling.