Må snakke mer om 22. juli

Etter åtte år er det bra at Ap-politikere snakker friere om terrorangrepet.

SÅRET SOM ALDRI GROR: – Ofrene, partikollegene og de pårørende er blitt sittende igjen med nasjonalsorgen fordelt på få hender, skriver Bergens Tidende på lederplass. Marit Hommedal, Scanpix

I et intervju med Dagens Næringsliv, signaliserer Ap-leder Jonas Gahr Støre at partiet kommer til å snakke mer om 22. juli fremover. I årene etter terrorangrepet har Ap-politikere vært svært forsiktige med å bruke erfaringene fra angrepet i politiske debatter.

At de nå føler seg klare for å bruke erfaringene og minnene i samfunnsdebatten, er nyttig for oss alle.

I et intervju i Morgenbladet nylig fortalte flere AUF-ere om hvordan de hadde vært redde for å fremstå som ofre etter terrorangrepet. Ap har slitt med å finne balansen mellom å ta den politiske hverdagen tilbake og samtidig anerkjenne at terroren har satt varige spor.

Kamzy Gunaratnam, varaordfører for Ap i Oslo, overlevde selv angrepene på Utøya. Hun er blant dem som sier at hun fremover vil trekke inn terrorhandlingen i politiske spørsmål der det er naturlig.

Hun peker på at Anders Behring Breivik må ses på som et produkt av samfunnet han er vokst opp i. Det perspektivet er relevant i mange sammenhenger.

Gunaratnam gir oss en viktig påminnelse om at erfaringene fra 22. juli er viktige for å forstå høyreekstrem terror. Målet må være at det aldri skal få skje igjen.

Å se nærmere på samfunnets institusjoner med et slikt mål for øye er en måte å gjøre en meningsløs hendelse nyttig på.

Det er forståelig at det har tatt tid for Ap å finne en ro rundt hvordan de skal snakke om og bruke hendelsen i ettertid. Partileder Jonas Gahr Støre forteller om en følelse av nummenhet og at angrepet hadde gått utover partiets selvtillit.

22. juli var et angrep på hele det norske demokratiet, men det var Ap som måtte stå i kuleregnet. Partiet og dets medlemmer har lidd tap det er vanskelig for utenforstående å fatte.

– Jeg tror sjelden mine andre venner eller kolleger tenker over at jeg har sett flere jeg kjenner, bli skutt i hodet, fortalte Ida Spjelkavik, daværende internasjonal rådgiver i AUF, til A-magasinet i fjor.

De fleste nordmenn kunne gå videre da rettssaken mot Anders Behring Breivik var over. Ofrene, partikollegene og de pårørende er blitt sittende igjen med nasjonalsorgen fordelt på få hender.

For dem som ikke led personlige tap, vil de forferdelige minnene om 22. juli etter hvert blekne. At Aps politikere vil holde hendelsen aktuell og bruke den aktivt i debatten, må resten av samfunnet tåle.

Dette er erfaringer vi ikke har råd til å miste.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».