Det liberale demokratiet trenger sterkere forsvar

Fremveksten av populisme i verden er et politisk sykdomstegn.

Publisert Publisert

POPULISMENS ANSIKT: Forberedelsene til riksrettssaken mot president Donald Trump har vist at han er villig til å sette sin egen agenda foran nasjonens interesser, mener BT. Foto: Tom Brenner / Scanpix

  1. Leserne mener

Inngangen til 2020 er preget av en viss pessimisme på klodens vegne, kanskje mer enn vi er vant til ved enden av årshjulet.

Klagemålene er forståelige. De siste årene har vært preget av ideologisk og politisk uro det knapt var mulig å se for seg for ti år siden.

Mest nedslående er kanskje truslene mot det liberale demokratiet, der toleranse, deltakelse og tillit er sentrale verdier.

At lovlig valgte populistiske demagoger i noen av verdens største land utgjør dette presset, er tankevekkende. Det viser hvordan demokratiet noen ganger kan undergrave seg selv.

Les også

Populistene stormer frem

Ifølge den kjente statsviteren og økonomen Francis Fukuyama har populister tre særtrekk.

Den første er viljen å gi kortsiktige og usunne økonomiske løfter. Den andre er den utilslørte appellen til en utvalgt gruppe av befolkningen, og den tredje er evnen til å skape en kult rundt sin egen person.

Politikere av denne støpningen har hatt spesielt gode tider etter finanskrisen i 2008 og den såkalte flyktningkrisen i 2015. De har også fått god drahjelp av den teknologiske utviklingen.

Populistene har i høy grad maktet å skape et skille mellom «eliten» og «folket», der de fremstiller seg som de eneste som forstår folkets behov.

Utviklingstrekkene har blitt spesielt synlige i 2019. Forberedelsene til riksrettssaken mot president Donald Trump har vist at han setter sin egen agenda foran nasjonens interesser.

Statsminister Boris Johnson skal lede Storbritannia ut av EU, i et politisk eksperiment ingen helt ser rekkevidden av.

I Brasil utfordrer høyrepopulisten Jair Bolsonaro det globale klimaarbeidet med en nasjonalistisk agenda, der utnyttelse av regnskogen for økonomisk vinning står sentralt.

Kina og Russland har befestet seg som autoritære og ambisiøse stater, mens Polen, Ungarn og Italia har utfordret EU med illiberale lovendringer.

Les også

Nyhetene som preget det siste tiåret – sett fra verdensrommet

Det er for tidlig å sende det liberale demokratiet på pleiehjem. Men de neste årene kan den negative utviklingen fortsette, ikke minst hvis Donald Trump blir gjenvalgt som president i USA i november 2020.

Det vil bety nye fire år med et enda mer splittet USA, nervøse verdensmarkeder, trusler mot handelsavtaler, flørt med autoritære regimer, mer klimaødeleggende politikk og mer støyende propaganda på Twitter.

Trendene stiller enda sterkere krav til den demokratiske ryggraden hos politikere og organisasjoner andre steder, blant annet i EU, i Nato og FN – og i den norske regjeringen.

Her trengs det samarbeid, alliansebygging og klokskap, og ikke minst mot til å håndtere presset fra de populistiske strømningene.

Det er bare å ønske dem lykke til, og håpe på et bedre nyttår.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».