Hånden på rattet

KrFs politikk ligger stabilt i sentrum, men lysten på makt gjør at partiet rykker nærmere Arbeiderpartiet.

Denne artikkelen er over to år gammel

Regjeringsstrategien til KrF er fortsatt pakket inn i vatt, og det er vanskelig å spore noe markant steg til venstre i politikken. Det er likevel tydelig at partiet bereder grunnen for et historisk sideskifte.

KrF-leder Knut Arild Hareide fremsnakker Ap-leder Jonas Gahr Støre og understreker viktigheten av å få hånden på rattet. Han vil ha makt og innflytelse, og uten nærmere diskusjon, gjør partiet seg mentalt klar til å regjere med Arbeiderpartiet.

KrF brukte store deler av helgens landsmøte på å rendyrke familieprofilen og klassiske kjernesaker. Resultatet er sedvanlig utgiftstungt. Partiet vil utvide både kontantstøtten, barnetrygden, foreldrepermisjonen og bemanningsnormer innenfor både skole og helse. Den galopperende omsorgspolitikken er åpenbart ikke bærekraftig, men partiet stemte likevel ned enhver mulighet til å kutte kostnader.

For øvrig foretok ikke landsmøtet noen store utskeielser. Splittende saker som kutt i sykelønnen og asylgaranti falt, og partiet er fortsatt trygt forankret i sentrum av norsk politikk.

KrF vil kunne flytte politikk i viktige verdispørsmål etter valget. Likevel var verdidebattene helt fraværende på landsmøtet. Det var en bevisst strategi. Landsstyremøtet hadde silt nøye i forkant, og hindret med det diskusjon om opprivende saker som abort, homoekteskap og Midtøsten.

Dermed ble landsmøtet en forutsigbar hyllest av omsorgspolitikken og flikking på teknikaliteter, mens potensielle konfliktsaker ble feid beleilig under teppet.

Spenningen mellom de ulike fløyene i KrF kommer likevel til overflaten. Den handler om både verdivalg og strategi. Partiet er delt i synet på samarbeid med Arbeiderpartiet og veien videre. Den verdikonservative fløyen frykter moralsk forvitring og velgerflukt, mens de liberale og mer pragmatiske ønsker å tiltrekke seg velgere utenfor det stadig krympende grunnfjellet, og søke makt til venstre.

KrFs førstevalg, en regjering av Høyre og sentrumspartiene, er uansett ikke realistisk. Alternativet er fire nye år i opposisjon, eller et regjeringssamarbeid med Ap og Sp.

Noe nytt samarbeidsvedtak sto ikke på dagsordenen under landsmøtet, men partileder Knut Arild Hareide var tydelig på at det er én ting som er avgjørende for KrF: politisk gjennomslag. I dagens politiske landskap, gir det egentlig bare én mulighet.