Vidar Helgesens ulvetime i Stortinget

Ulvedebatten har vært pinlig fra start til slutt. Enden på visen vil neppe tilfredsstille noen.

ULVEMINISTER: Stortinget har instruert klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i hvordan naturmangfoldloven skal tolkes, så det kan bli skutt flere ulv. Men det er usikkert hva konsekvensene vil bli, skriver BT på lederplass. Roald, Berit / NTB scanpix

Det siste årets ulveprosess har vært en oppvisning i tvilsomt politisk håndverk, der alle har kranglet med alle.

Opprøret på Stortinget har skapt en enorm temperatur, men det er tvilsomt hvilke konsekvenser tirsdagens vedtak vil få for ulven.

For snart ett år siden vedtok Stortinget, med stemmene til regjeringspartiene Høyre og Frp, sammen med Ap, Sp og KrF, et lavt tall for hvor mange ulv det skal være i Norge.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) advarte om at det nye målet kunne komme i tvil med naturmangfoldloven og Bern-konvensjonen, en juridisk forpliktende avtale om å ivareta flora og fauna. Stortinget ignorerte advarselen.

Da rovviltnemnden bestemte å felle ulven i tråd med Stortingets vedtak, mente regjeringens jurister at vedtaket var ulovlig. Dersom Stortinget ønsket å skyte mer ulv, måtte loven endres.

I stedet vedtok Stortinget tirsdag, etter en lang og opphetet debatt, å instruere regjeringen i hvordan loven skal tolkes.

Les også

NRK: Sp fremmer mistillitsforslag mot Helgesen på grunn av ulvesaken

Les også

Helgesen sier nei til ulvejakt

Striden sto om naturmangfoldlovens paragraf 18c, der det står at regjeringen kan tillate uttak av ulv «for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning».

Stortinget har nå vedtatt en romslig forståelse av hva som er å regne som «offentlige interesser av vesentlig betydning». Folks frykt for ulven skal være en lovlig grunn til fellelse. Det samme skal distriktspolitiske hensyn: Dersom ulven er til hinder for målet om spredt bosetting i Norge, kan den skytes. Selv elgjakt er et argument for å drepe ulv.

I utgangspunktet høres det ut som om det gir lov til å skyte alt av ulv for allslags grunner, men så enkelt er det ikke. Loven sier også at vedtak om fellelse kan «bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.»

Folks frykt for ulven kan bekjempes med kunnskap i stedet for kuler. Distriktspolitiske hensyn kan ivareta på mange andre måter.

Derfor kunne ikke Helgesen love at Stortingets vedtak ville føre til faktiske endringer. Presiseringene vil bli tatt inn i forskriften, men ulven vil fremdeles ha et sterkt juridisk vern.

Den viktigste lærdommen av denne farsen er hvor viktig det er med en sterk naturmangfoldlov og internasjonale konvensjoner som kan sørge for at ulven består som en del av norsk natur.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».