Ein kamp Frp bør tape

Barentshavet nord bør vernast mot oljeboring.

Publisert Publisert

ISKANTEN: Frp vil flytte grensa for oljeboring nordover, medan Venstre vil flytte den mot sør. Her bør Venstre vinne fram, både av omsyn til klima, miljø og norsk økonomi, skriv BT på leiarplass. Foto: Bjørge, Stein

  1. Leserne mener

Ein av dei mest absurde delane av norsk oljepolitikk handlar om den såkalla iskanten, altså kor langt nord det er trygt å bore etter olje. Den globale oppvarminga gjer at iskanten trekker seg nordover, noko oljeindustrien vil bruke til å opne nye felt for oljeboring.

I 2015 ville Solberg-regjeringa flytte grensa for oljeboring nordover, fordi oppvarming hadde gjort større havområde isfrie. Det fekk dei ikkje fleirtal for i Stortinget. Frp står framleis sterkt på standpunktet, medan Venstre vil flytte grensa lenger sør.

Her bør Venstre vinne fram, både av omsyn til klima, miljø og norsk økonomi.

Denne veka blussa debatten opp igjen, etter at Unge Venstre-leiar Sondre Hansmark provoserte ved å gratulerte nyutnemnd olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) med å bli den oljeministeren som «skal verne Barentshavet nord for oljeleting og flytte iskanten sørover».

Frp har gjort det til forretningsidé å vere det mest oljevenlege partiet i landet, og utnemninga av Listhaug skal vere ein strategi for å styrke partiet som det einaste som verkeleg står på oljearbeidaranes side.

Venstre-leiar Trine Skei Grande har samstundes gjort flytting av iskanten sørover til «en kamp Venstre må vinne». Dermed er det duka for harde tak i regjeringa når forvaltningsplanen for Barentshavet skal reviderast til våren.

Les også

Frp topper laget før oljeslaget i nord

Det er liten grunn til å frykte at Sylvi Listhaug vil gjere noko særleg forskjell. Hennar hang til provokasjonar kan i staden skade oljenæringas sak, som politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim var inne på i Dagens Næringsliv torsdag.

Difor blir det viktig kva Høgre meiner i saka. Statsminister Erna Solberg (H) skaut i september ned Venstres forslag om å verne dei nordlege delane av Barentshavet. Men eit gryande klimaopprør i partiet viser at dei er på glid.

Noreg har mykje å tape på å gå i Frps retning i denne saka. Det symbolske ved at Noreg utnyttar den globale oppvarminga til å drive ei verksemd som forsterkar oppvarminga, er så potent at det fort kan bli ei tung politisk bør, òg internasjonalt.

I tillegg er området økologisk sårbart. Eit oljeutslepp her vil få store konsekvensar.

Noreg er allereie svært avhengig oljenæringa økonomisk. For kvart år aukar risikoen for ein nedtur i næringa, skapt av klimapolitikk og konkurranse frå fornybar energi. Spesielt gjeld det felt som er så dyre å bygge ut og drifte som i Barentshavet.

Når vi veit at staten samstundes må ta mesteparten av rekninga for nye utbyggingar, gjennom avskrivingar og leiterefusjonsordninga, er sjansane store for at utbyggingar i Barentshavet vil bli eit tapsprosjekt.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».